Utvidet energiperspektiv

Av
DEL

LeserbrevØyvind Lyngås fra Kristiansund har skrevet innlegg om elkraft, med lang overskrift og mange tall. Han konstaterer at det trengs mye ny slik energi, for å erstatte den «fossile» energien. Hans konklusjon er at mye strid om vindkraft vil forsinke elektrifiseringen av Norge, samt utfasingen av kullkraften på andre sider av Nordsjøen.

I forrige århundre ble det bygd til dels store kraftverk som Aura og Trollheim, for å dekke voksende nasjonale behov for kraft til industri og andre formål. Nå legges det grove sjøkabler til/fra de andre landene ved Nordsjøen, så disse landene og Sør-Norge blir deler av ett stort marked for elektrisk energi.

Det blir neppe aktuelt å overføre kraft til eller fra Møre i kabler under Nordsjøen; men ny hovedledning for kraft fra Sogn til Møre kan også lede eventuell overskuddskraft i Midt-Norge sørover til Sogn. I så fall blir mer vannkraft lengre sør på Vestlandet disponibel for eksport, i tidsrom med svak vind og relativt lite vindkraft i andre land.

1970 skulle være naturvernår. En eldre professor i filosofi tok dette bokstavelig: Han deltok i aksjon for å stanse bygging av Grytten kraftverk i Romsdalen, selv om det var gitt konsesjon, med slipp av bra sommervannføring i Mardalsfossen som vilkår. I ettertid er det klart at det var nødvendig og riktig å bygge Grytten kraftverk, med noe vann fra Mardøla.

Raumavassdraget kom ikke med i Verneplan I for vassdrag i 1973, eller Verneplan II i 1980. Muligens fordi vern av nabovassdraget Valldøla og begrenset utbygging av Rauma ble vurdert som godt kompromiss. Dermed «havnet» Rauma i Samlet Plan for vassdrag, i 1984.

Den eldste planen for Rauma (Plan A) hadde hovedmagasin i Ulvådalsvatnet som nå er del av Reinheimen nasjonalpark, og måtte «skrotes». Plan B hadde hovedmagasin i det fra før regulerte Vermevatnet; men hadde likevel store naturinngrep inne i den verneverdige Ulvådalen. Plan C hadde ikke noe inngrep der; men inntak fra Rauma og Ulvåa ved og vest for Stuguflåten. Med det ville det blitt liten restvannføring i Rauma til utløp fra kraftstasjon ved Hersel (2 km nedstrøms samløpet med Verma), derav 3 km lakseførende strekning.

Det var også en relativt liten plan D, uten inntak fra Rauma eller Ulvåa; men med «full utbygging» av Verma som er sidevassdrag vest for Rauma. Det ville gi 250 GWh ny kraft, som er knapt ¼ av det utbygging etter plan A eller B ville gitt. Kraftselskapet var ikke tilfreds med «kvart» utbygging: Det tok sikte på «halv» utbygging, med inntak fra Ulvåa like nedstrøms Romsdalen landskapsvernområde, som tillegg til utbygging av Verma.

Slik Plan E ville blitt godt kompromiss mellom full utbygging av og ingen utbygging i Raumavassdraget; men den var uferdig og ble ikke vurdert, da Verneplan IV skulle vedtas i 1993. Da var den nasjonale kraftbalansen så god at kraft fra Raumavassdraget ble vurdert som helt unødvendig: Også Plan D ble «skrotet» da. Dels fordi vedkommende som hadde ansvar for kulturminner vurderte også konsekvensene av så liten utbygging som «store negative».

Kort tid etter 1993 ble det betydelig kraftunderskudd i Midt-Norge, så det måtte tilføres noe kraft fra Sverige og fra andre landsdeler. «Global oppvarming» kom opp som enorm utfordring i løpet av 80-åra; men det ble altså ikke «tatt høyde for» framtidig elektrifisering i 1993. Mange vassdrag fikk «varig vern» sent i forrige århundre; men det var basert på bare kortsiktig vurdering av energibehovene: Omlegging fra «fossil» energi til sol- vind- og vannkraft var ennå ikke aktuell.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags