Ny kommunelov – når røyken legger seg etter posisjonskampene venter nye rammer for de folkevalgte

Av

Det er ikke bare nye politiske realiteter og nye inndelinger av kommuner og regioner våre folkevalgte står overfor i høst. Ny kommunelov trer nå i kraft.

DEL

MeningerHoveddelen av loven, vedtatt sommeren 2018, trer i kraft ved konstitueringen av fylkestingene og kommunestyrene som skjer nå. Bestemmelser om økonomisk styring mv. trer i kraft 1.1.2020. De folkevalgte står derfor til en viss grad overfor nye rammer når de trer inn i sine verv.

Kommunalt selvstyre har røtter tilbake til 1837, da formannskapslovene ble vedtatt.

Preget av maktkampen mellom Stortinget og den svenske kongemakten fikk formannskapslovene en trang fødsel. Mer makt til lokalforvaltningen ville redusere statsmaktens kontroll, og statsminister Løvenskiold hevdet at folket ikke hadde kunnskap og dannelse nok til å klare oppgaven de ville få.

Selv om lovene ble vedtatt, forble prinsippet om lokalt selvstyre ulovfestet. Først i mars 2016 fikk Grunnloven en tilføyelse om innbyggernes rett til å styre lokale anliggender ved folkevalgte organer.

Vi vil her nevne noen av nyhetene kommuneloven bringer med seg.

Lovfesting av lokalt selvstyre og avklaring av forholdet til staten

I kommuneloven fra 1992 var begrepet «lokalt selvstyre» verken definert, brukt eller lovfestet.

Et viktig formål med ny lov var å styrke lokalt selvstyre. Loven fastslår derfor at kommunene og fylkeskommunene utøver selvstyre innenfor nasjonale rammer, og at begrensninger må ha lovhjemmel. Slik framheves at nasjonale myndigheter ikke kan instruere eller gi pålegg, uten at det skjer ved lov.

Etter ny lov skal lokalt selvstyre heller ikke begrenses mer enn nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Loven regulerer nasjonale myndigheters forhold til det lokale selvstyret, og tre sentrale prinsipper fastslås: 1) nasjonale myndigheter skal ikke blande seg inn i lokale saker uten at det er nødvendig, 2) oppgaver bør fortrinnsvis legges til organer så nære innbyggerne som mulig, og 3) innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner og fylkeskommuner ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom.

Sammen med kravet om lovhjemmel vil disse prinsippene gjøre det lettere for kommunene å reagere mot statlig inngripen man er uenig i. F.eks. vil man lettere finne argumenter om man vil angripe statlig inngripen gjennom sak for domstolene.

Nye krav til økonomistyring

Den nye loven innfører en generell plikt til å forvalte økonomien, slik at den økonomiske handleevnen ivaretas over tid. Kommune- og fylkesting må vedta finansielle måltall for utviklingen av økonomien, for å sikre bevissthet og åpenhet om den reelle økonomiske situasjonen. Videre kreves tidlig handling, hvis den økonomiske utviklingen avviker fra budsjett. Vil man vedta et regnskap med merforbruk, skal inndekning samtidig angis i vedtaket.

Vilkårene for låneopptak er presisert. Låneopptak som ikke oppfyller vilkårene vil være ugyldig, hvis långiver burde forstått dette. Nytt er også krav til minimum årlig nedbetaling på lån. Dette vil få konsekvenser for handlingsrommet til kommuner som i dag har lån med lavere årlig lånenedbetaling enn minimumskravet.

De folkevalgte vil altså møte noe innskjerpede rammer for økonomistyring. Begrensningene her kan nok bli følbare. Der styringsgrunnlaget er tynt kan det bli vanskeligere å få gjennom saker ved «hestehandler» som gir økt pengebruk.

Ny regulering av interkommunale samarbeid og styrking av eierstyring i kommunalt eide selskaper

Mange kommuner har samarbeid med hverandre på ulike områder. Regelverket om dette har hittil vært begrenset.

Den nye loven angir eksplisitt hvilke samarbeidsformer kommunene kan velge, og de enkelte formene er nærmere regulert. Det tidligere interkommunale samarbeid forsvinner som mulig organisasjonsform. Slike samarbeid må omdannes til en av de nye samarbeidsformene, innen fire år. Også dagens regionråd må over i ny form.

Eierstyringen i selskaper eid av kommunene styrkes ved at det blant annet lovfestes krav om eierskapsmelding. Videre gis kommunens kontrollutvalg nå rett til innsyn og undersøkelser i selskaper kommunen eier sammen med private.

Rådmannen blir direktør og ordføreren får mer makt

Tittelen «rådmann» går nå over i historien, og erstattes av den kjønnsnøytrale tittelen «kommunedirektør». Samtidig får kommunedirektøren klart definert personalansvar for kommunens ansatte.

Ordføreren har hittil hatt en noe begrenset og formell myndighet til å treffe vedtak på vegne av kommunen. I ny lov styrkes ordførerens rolle og myndighet, blant annet gjennom forslagsrett i alle kommunale folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget. I tillegg kan kommunestyret gi ordføreren myndighet til alene å treffe vedtak i hastesaker og saker som ikke har prinsipiell betydning.

På den annen side utvides adgangen til å frata ordføreren vervet. Med 2/3 flertall kan ordføreren suspenderes ved tiltale for et straffbart forhold med strafferamme på mer enn 3 år. Tidligere var dette langt mer begrenset.

Helt nytt er det også at kommunestyret med 90 % av avgitte stemmer kan frata ordføreren vervet, dersom vedkommende ved sin oppførsel viser seg uskikket til å ivareta vervet. Kravet til oppslutning er satt for å unngå at dette kan utnyttes partipolitisk. Muligheten er altså en sikkerhetsventil, reservert for de virkelig håpløse tilfeller.

Vil den nye loven gi oss bedre lokalt selvstyre?

Vi mener at den nye loven vil bidra til at lokale folkevalgte får bedre grunnlag for å forvalte vår felles økonomi og gi oss tjenestene vi trenger. Ny kommunelov gir et klarere bilde av hva de folkevalgte kan gjøre og hva de ikke kan gjøre.

Hva angår statsminister Løvenskiold bekymring fra 1837 – om de lokale folkevalgtes mangel på kunnskap og dannelse – kan ikke kunnskapsmangel være noe problem. Hvordan det står til med dannelsen er det kanskje delte meninger om.

Vi ønsker uansett våre nyvalgte lykke til, i nye kommuner, med nye samarbeidspartnere og ikke minst med ny kommunelov.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags