Blir du med å redde verden litt?

- Det nytter faktisk å sortere plast, det nytter å kjøpe kortreist mat, det nytter å reparere klær, skriver Norges Bygdeungdomslag.

- Det nytter faktisk å sortere plast, det nytter å kjøpe kortreist mat, det nytter å reparere klær, skriver Norges Bygdeungdomslag. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDersom jorda skal være levedyktig for generasjonene etter oss, må vi ta et skikkelig skippertak nå. Vi har ikke tid og råd til å vente på andre. Vi som ungdomsorganisasjon vil bidra til å nå Parisavtalens mål.

Klimatoppmøtet 2018 i Katowice i Polen har resultert i en regelbok for hvordan landene skal kutte utslippene drastisk for å nå Parisavtalens mål om 1,5 grader oppvarming sammenliknet med førindustriell tid. Vi har et ansvar som organisasjon til å redde verden litt, og må ha klima- og miljøspørsmål helt fremst i pannebrasken når vi planlegger alt fra innkjøp av materiell til sortering av avfall og matservering.

Det er ingen vei utenom. Plastsuppa i Stillehavet er en realitet, det samme er skyhøye forekomster av klimagasser i atmosfæren, minkende biologisk mangfold og smeltende isflak. Ja, vi har hørt det før, faktisk så mange ganger at vi er blitt døve for det, herdet mot det. Vi blir konfrontert med klimaendringer og miljøforurensning i stadig større grad. Situasjonen er skremmende og kan virke handlingslammende. Noen reagerer med apati, eller med skepsis. Andre med engasjement. Selv om mange av oss er opptatt av klima, viser en undersøkelse fra NITO at fire av ti på bygda ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Det skremmer oss.

Vi vil motvirke avmakt og skape folkemakt på de arenaene vi allerede har. Derfor har vi satt i gang prosjektet «NBU redder verden litt» med god hjelp fra LNU.

Vi vil vise hva organisasjoner og hver enkelt av oss kan gjøre for å gjøre verden litt bedre i dag enn den var i går, også de organisasjonene som ikke er etablert på bakgrunn av miljø- eller klimautfordringer. Det nytter faktisk å sortere plast, det nytter å kjøpe kortreist mat, det nytter å reparere klær. Plast kan bli til klær, kjøper du norsk mat, kan landbruket her eksistere, syr du igjen hullet på T-skjorten, kan mellom 2000 og 9000 liter vann brukes på noe annet enn å dyrke fram bomull til en ny.

Vi har inntrykk av at mange er av den oppfatning at klima- og miljøspørsmål i stor grad er urbane spørsmål. Det er på tide at det opptar alle, uavhengig av politisk orientering, bosted eller alder. Vi mener at distriktene i aller høyeste grad er en viktig del av klimaløsningen. Her finner vi skognæringen, jordbruket og fiskeriene, alle med viktige grønne verdier som kan forvaltes på mange måter. Derfor skal vi stille krav til oss selv, næringene og politikerne. Det er valg til høsten, miljø og klimavennlig politikk kan og må gå hånd i hånd med distriktsvennlig politikk. Vi vil oppfordre og utfordre politikere på disse områdene.

Kall det klisjé, kall det hva du vil, men vi må redde verden litt, dersom menneskeheten skal ha en trivelig framtid på kloden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags