Nok festtale-retorikk om klimatiltak

Greta Thunbergs tale på FNs klimatoppmøte i New York.

Greta Thunbergs tale på FNs klimatoppmøte i New York. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDen 23. september hadde Dagsrevyen en reportasje fra FNs klimatoppmøte i New York. Der holdt den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg et harmdirrende innlegg, og det var særlig en del av budskapet hennes som traff meg hardt som stortingsrepresentant – og bestefar:

– Folk lider. Folk dør. Økosystemer kollapser. Vi ser begynnelsen på en masseutryddelse, og dere snakker bare om penger og eventyr om økonomisk vekst. Hvordan våger dere?

Greta Thunberg har satt i gang en massebevegelse som hovedsakelig består av unge mennesker under 20 år. Det har vi også sett i Norge, der det har vært flere demonstrasjoner utenfor Stortinget med uvanlig stor oppslutning. La oss ikke være i tvil: I denne aldersgruppen er det en reell og økende frykt for hva framtida vil bringe. Mange av disse unge aktivistene vil leve lenge nok til å oppleve neste århundreskifte, og mine egne barnebarn som nå stabber rundt på stuegulvet vil være godt voksne pensjonister ved slutten av det 21. århundre. Hvordan deres framtid skal bli, avhenger av de valgene som politikere og næringsliv i Norge og resten av verden gjør de neste årene og tiårene.

Konsekvensene ved å fortsette som i dag, er uansett så dramatiske at det er vanskelig å ta inn over seg. I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel er det gjort beregninger for ulike utviklingsbaner. Hvis utslippene av klimagasser fortsetter å øke med dagens tempo, vil den globale gjennomsnittstemperaturen i verste fall kunne stige med over fem grader i 2100 i forhold til førindustriell tid. Det tilsvarer omtrent den globale temperaturøkningen fra siste istid og fram til i dag.

Konsekvensene av en slik temperaturstigning vil være ufattelige: Regnskogbeltet langs ekvator vil bli omdannet til et tørt savannelandskap, med massedød av dyr og planter som resultat. Områder som Australia og Sør-Europa vil bli tilnærmet ubeboelige på grunn av hete og tørke. Havnivået vil stige med over en halv meter på grunn av issmelting ved polene. Hundrevis av millioner mennesker vil tvinges på flukt til de delene av kloden der det fremdeles er mulig å dyrke jorda og tilgang på vann. Den globale matproduksjonen vil langt på vei kollapse, med enorme hungerkatastrofer som resultat.

La oss ta det inn over oss, om det er aldri så skremmende: Dette kan være virkeligheten som nyfødte i 2019 må forholde seg til før deres tid på Jorda er omme. Et slikt scenario er ikke beskrevet av science fiction-forfattere, men bygger på data fra et globalt nettverk av fremragende forskere som framskaffer faktagrunnlaget for FNs klimarapporter.

Sett i lys av dette må jeg være ærlig nok til å innrømme at programmet til mitt eget parti ikke går langt nok i å beskrive tiltak som kan hindre et slikt skrekkscenario. Det gjelder også for andre partier. Slik sett ble valgkampen som vi nettopp har lagt bak oss, fylt av tragiske paradokser:

På den ene siden klimabrøl og massedemonstrasjoner over hele verden med krav om handling for å avverge en varslet klimakatastrofe. På den andre siden innbitt motstand mot bompenger som skal få ned klimagassutslippene fra biltrafikk og bedre kollektivtilbudet. På den ene siden det sterke budskapet fra Greta Thunberg og hennes generasjon. På den andre siden innbyggeraksjoner og lokalpolitikere som kjemper imot utbygging av utslippsfri vindkraft til et Europa som i dag må utvinne store deler av sin energi fra forurensende kull.

Dette leserinnlegget har jeg ikke skrevet som KrF-politiker, men som bestefar. Kanskje er tiden nå kommet for et besteforeldre-opprør blant politikere i alle partier: Våre barnebarn, små hjelpeløse mennesker som skal leve lenge etter at vi er borte, trenger handlekraftige politikere. De tiltakene som må gjennomføres for å hindre en klimakatastrofe, vil være dramatiske. De vil garantert være upopulære og medføre kritikk og en mulighet for ikke å bli gjenvalgt. Men tiden for å feige ut, er forbi. Nå må festtale-retorikk omsettes i praktisk handling. Da må vi innstille oss på at det blir dyrere å kjøre en bil som forurenser. Vi må belage oss på at vi faktisk kan komme til å se vindmølle-rotorer i synsranden når vi kikker ut av hyttevinduet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags