Til ungdommen - klimastreiken nytter!

Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sorby.

Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sorby. Foto:

Av
DEL

LeserbrevFra 20.–27. september går ungdommen til klimastreik. Vi kan ikke stå fysisk sammen med dere da, men vi er med i tankene – og i hjertet.

Vi er to damer i «vår beste» alder med et halvt livs erfaring fra Arktis og Antarktis. Tidligere denne uken tok vi farvel med venner og familie, lastet eiendeler og forsyninger for ni måneder, og dro til Bamsebu, en tjue kvadratmeter stor fangsthytte 140 kilometer sør for Longyearbyen. Da vi startet å drømme om denne overvintringen var det et personlig ønske om å komme tett på naturen og oppleve Svalbards villmark gjennom en hel vinter. Etter hvert er prosjektet blitt noe mer. Forskere fra NASA, Scripps Oceanography og Norsk Polarinstitutt er med på laget. Vi skal samle data om fytoplankton, havplast og nordlyset. Vi skal kartlegge saltinnhold, og temperaturendringer, og vi skal dele det vi finner med ungdommen. Gjennom månedlige interaktive klasserom skal vi engasjere ungdom over hele verden med siste nytt fra Arktis – direkte via satellitt. De store forskingsinstitusjonene er med fordi de har troen på oss – fordi vi har troen på ungdommen.

Hilde kom til Svalbard for snart 25 år siden, og særlig det siste tiåret har klimaendringene vært enorme. Fra å være en arktisk ørken er det nå mer regn, mer snø, og i 2015 resulterte det i et stort snøskred i Longyearbyen og Svalbards to første klimadødsfall. I Antarktis har Sunniva jobbet side om side med forskere, og deres funn de siste årene har skremt henne mer og mer; nye arter som dukker opp, stadig smeltende isbreer, svære iskapper som forsvinner. Med denne forskingen som understreker klimaendringene følger mediene og populærvitenskap opp med dommedagsnyheter: Det er så mye forferdelig som skjer! Mennesker på flukt på grunn av flom eller storbranner, havene er fulle av plast, dyrearter er utrydningstruet. Her skal ungdommen overta en avskoget, utsultet, overopphetet klode, og de vet ikke hva de skal gjøre med den.

«Climate despair,» eller klimafrustrasjon er økende. Med Hearts in the Ice-prosjektet ønsker vi å snu dette til noe positivt. Vi må la være å fokusere på alt som er så forferdelig galt, vi må begynne å fokusere på hva vi faktisk kan gjøre for å skape en endring. Inspirasjon kommer lettere når vi bryr oss, og naturen er latterlig enkel å bry seg om. Ikke minst går dette engasjementet helt ned på individnivå. Alle som bryr seg bidrar. Hver plastbit, sneip eller bruskork som havner i en søppelbøtte, havner ikke i havet. Hver eneste handling nytter.

Med vår felles kjærlighet for naturen ønsker å inspirere ungdommen til å ta de riktige valgene, så de igjen kan inspirere sine foreldre og besteforeldre. Ungdommen må vekk fra skjermene og ut i naturen for å oppleve, utforske, bli engasjert og bry seg. Moder Jord trenger sine døtre – og sønner.

Lykke til med klimastreiken!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags