Forslag til ny arvelov

Av
DEL

LeserbrevRegjeringen har framlagt forslag til ny arvelov. Den nye loven gir styrkede rettigheter til barna, mens ektefeller og samboeres rettigheter blir stående på stedet hvil.

Ved innføring av ny arvelov, vil barn av formuende foreldre få sikret en høyere andel av arven enn de har hatt hittil.

Barna har både i dagens lov, og den nye, krav på 2/3 av foreldrenes formue. Tidligere har hver forelder kunnet begrense barnas arv til en minstearv på kr 1 million per barn per forelder. I de mellomstore og store dødsboene, ga dette stor frihet til å redusere barnas arv. Favorittbarnet, den gode naboen og frivillige organisasjoner kunne nyte godt av dette.

I den nye arveloven økes barnas minstearv fra 1 million til 25 x grunnbeløpet. Dette betyr at minstearven nå er over 2,4 millioner per barn per forelder, og at muligheten til å redusere barnas arv blir vesentlig innskrenket.

Når man tar i betraktning at barna stort sett er godt voksne og godt økonomisk etablerte når foreldrene dør, kan man lett forstå at mange ønsker å tilgodese andre enn barna. Har man i tillegg liten eller ingen kontakt med ett eller flere av barna, vil dette for mange oppleves som en urimelig innskrenking av retten til å bestemme over egen formue.

Endringen av minstearven er samtidig en oppfordring til i større grad å disponere over formuen sin mens man fremdeles lever, for eksempel ved å gi gaver til andre enn egne barn. Det er viktig å huske at barna ikke eier formuen din mens du lever! Her er det samtidig en rekke juridiske feller, og formuesoverføringer av en viss størrelse bør gjøres i samråd med advokat.

INGEN LIKESTILLING AV SAMBOERE OG EKTEFELLER – Samboere har fremdeles færre rettigheter

Det har vært et sentralt mål at den nye arveloven skal være tilpasset dagens familiemønster. En økt grad av likestilling mellom ektefeller og samboere var derfor noe mange forventet. Dette har likevel regjeringen droppet. Samboere uten felles barn vil fortsatt ikke ha gjensidig arverett, og for samboere med felles barn videreføres reglene om en begrenset arverett. 

Man kan da ende opp med at et fjernt familiemedlem arver alt, mens samboeren gjennom en årrekke ikke får noe. For samboere er det derfor viktig å gjøre seg kjent med reglene for arv, og vurdere om lovens utgangspunkt er i tråd med det man selv ønsker. Hvis ikke, bør man undersøke om man kan få gjort noe med situasjonen i testament.

MAN FÅR BESTEMME HVEM SOM SKAL ARVE HUS, HYTTE OG ANDRE EIENDELER

Nytt i loven er også at man i testament for hele sin formue kan bestemme hvem som skal arve de enkelte eiendeler man har. Tidligere har denne friheten kun omfattet den del av formuen som du fritt kan testamentere over. Dersom man ønsker at yngstemann skal arve hytta, kan man bestemme det i testamentet. Dersom hytta har større verdi enn det yngstemann har krav på å arve, må han riktignok betale ut de andre arvingene for det overskytende.

Dette anses for de fleste som en positiv endring, da affeksjonsverdi og personlig tilknytning til eiendeler for mange er viktig.

En slik arvefordeling må nedfelles i testament. Ønskene kan gjerne forandre seg med tiden, for eksempel kan eldstemann etter hvert ha fått større personlig tilknytning til hytta enn yngstemann. Det er derfor viktig å huske på hva man har bestemt i testamentet, slik at man eventuelt kan endre det når nye ønsker oppstår.

SJEKK TESTAMENTET DITT – det kan ha blitt utdatert

Alle som har skrevet testament før den nye arveloven trer i kraft, bør ta en titt på om det kan være behov for endring. Dette gjelder særlig de som har inntatt klausuler om minstearv i testamentet sitt. Dersom testamentet ikke er riktig innrettet, står man i fare for at testamentet ikke lenger har de virkninger man ønsker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags