Dyr på beite er det beste utstillingsvindu for landbruket

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Dyrevelferd debatteres som aldri før.

DEL

LeserbrevMattilsynets tilsynskampanje på gris i Rogaland og tidligere landsdekkende tilsynskampanjer på kalv, kylling og pelsdyr viser at en høy andel av produsentene bryter minimumskravene i regelverket.

Debatten dreier seg også om de lovlige påkjenningene som dyr rutinemessig utsettes for. Atskilling av mor og barn ved fødselen i melkeproduksjonen, oppbinding av kyr på bås, bruk av kutrener og dyr som aldri kommer ut har vært på dagsorden. Når bønder svarer med at velferden er god nok og at det blir for mye «føleri», blir man virkelig bekymret.

Dyr på beite er det beste utstillingsvindu for landbruket. Hvordan står det til med dette utstillingsvinduet? Folk som ferierer i Norge stiller ofte spørsmål ved hvor beitedyrene er. De kan reise gjennom fylker uten å se stort annet enn tomme jorder. For bønder som ikke har fjellbeite og som produserer sommermelk må dyrene være mer synlige rundt gårdene. Hvor er alle disse dyrene?

Vi som bor på landet ser det på nært hold. Kyr og ungdyr som står inne det meste av sommeren og kommer ut sent på gamle, brune beiter, luftegårder til løsdriftsfjøs som er lite i bruk og okser som aldri ser dagslys. Mattilsynet avdekker hver sommer mange tilfeller av brudd på mosjonskravet. Skrekkeksempelet fra i fjor var bonden som ikke hadde luftet noen av sine dyr på 36 år.

Det koster ikke noe å ha ut dyrene, bare litt velvilje og omtanke. Noen viser dyrene en slik omtanke, og det gjør godt å se kyr og ungdyr som går ute hele sommerhalvåret. Dyr har det samme behovet som oss for sollys, frisk luft og frihet. Alle som har sett storfe slippe på beite etter lang tid inne vet at de føler stor glede ved å komme ut. Det samme gjelder selvfølgelig griser, høner og kyllinger – alle disse dyrene som det er blitt legitimt å holde innesperret på livstid på minimal plass.

Det er ikke for mye følelser som er problemet i vårt forhold til dyr. Det er tvert imot for lite følelser, for liten evne til innlevelse med dyrene og for liten vilje til å tilegne oss ny kunnskap om dyrs komplekse følelser og behov – som er vesentlig like våre egne. Dette tilsier at vi må behandle dyrene på en annen måte, ikke som varer men som medskapninger. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags