Lovgivers vilje må skje i ulvedebatten

Av
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

KUN 99 kr for ALT på nett.

MeningerEn ting skal statsråd Helgesen ha, en standhaftighet som savner sidestykke i norsk politikk og han får gå fri – ennå.

Det er vel etter hvert rimelig klart at lisensfelling av ulv innenfor sona blir det ikke noe av i år. Nå starter det et arbeid med de 12 forskjellige utredningene som statsråden presenterte for Stortinget 17. januar. Noen av sakene har tidsperspektiv frem mot revidert nasjonalbudsjett utpå sommeren, noen enda lenger.

Dersom det hadde vært vilje i regjering og storting så hadde men nå øyeblikkelig snudd på hælen og satt igang rovviltnemndenes vedtak om uttak av 32 dyr innen/ ved sonen. Dette med hjemmel i at «samarbeidsavtalen» mellom de fire partiene som skal regjere har en ordlyd slik i punkt 4) e; «Naturmangfoldloven ligger fast, men praktiseringen gjennomgås».

Det siste burde man snarest gjøre og tilpasse praktiseringen til de verdier som lovgiver har vektlagt i formålsparagrafen. Her tas det nemlig høyde for menneskenes gjøren og laden med en tekst; «..... slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden......»

Den som er usikker på hva lovgiver legger i betydningen av formålsparagrafen kan lese seg opp på Ot.prp. nr. 52 2008–2009 mm Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven).

Det ropes til stadighet på at Bernkonvensjonen hindrer oss i å gjennomføre lisensfelling. Også her hopper man over intensjonen i konvensjonens generelle bestemmelser i Kapittel 1, artikkel 2 hvor hensynet til dagliglivet via de økonomiske og rekreasjonsmessige verdier skal være retningsgivende for den videre tolkning av konvensjonens bestemmelser.

Nå er det den politiske viljen til å tolke formålet til lovgiverne og deretter praktisere de retningslinjer som følger på en måte som løser den totalt fastlåste situasjonen.

Artikkeltags