Vern av ville dyr

TUNHOVD  20170218.
Gaupe på Langedrag. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

TUNHOVD 20170218. Gaupe på Langedrag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Terskelen for å avlive ville dyr når de kommer i veien for mennesker er generelt lav i Norge. 

Samtidig er det en økende opinion mot å ta livet av dyr som bare viser naturlig adferd. Det gir en dårlig signaleffekt når kommuner etterkommer klager fra folk som ikke tåler naturlig dyreliv.  Vi vil oppfordre til økt forståelse og respekt for naturens dyr, og toleranse for at de også har sin plass i nærmiljøet.  Med økt menneskelig ekspansjon og inntrenging i dyrenes leveområder blir det stadig viktigere å fremme en slik toleranse.

Det har vært en hard vinter mange steder, og store snømengder har ført til at hjortedyr trekker ned mot bebyggelse på leting etter mat. De er utsulta, men flere blir likevel skutt når de beiter på menneskelig eiendom. De må tillates naturlig beiting dersom de ikke fôres, og når næringstilgangen bedrer seg trekker de tilbake til skogen.  Det bør vises forståelse for hjortedyr som beskytter kalvene sine. 

Når folk går tett innpå dyrene for å fotografere eller kommer brått på dem med hund og dermed fremprovoserer forsvarsadferd, er det meningsløst å sende viltnemda ut for å skyte dyrene. 

De har bare oppført seg naturlig, og det er folk som må lære å forholde seg til naturens dyr slik at uheldige situasjoner kan unngås.  For mange er det en berikelse med hjortedyr i bynære strøk - disse bør også bli hørt. 

Flere steder gis det så mange skadefellingstillatelser på grågås at det fungerer som bestandsregulerende tiltak - i strid med forskriften.  Med tidlig jaktstart i mange kommuner - ofte før alle fuglene er i kondisjon til trekket og med fare for å drive dem på et for tidlig trekk - er grågåsa utsatt for felling mer eller mindre hele hekkeperioden. 

Det er ikke forskriftens intensjon. Beiteskader kan forebygges med bl.a. skremming, utgjerding/leplanting og skjøtsel av utmark som kan fungere som friområder.  Når det gjelder gåseavføring i parker og på strender, som mange klager på, foreligger det ingen dokumentasjon på at dette utgjør en helsefare. Tvert imot viser studier at fuglene ikke utgjør en helserisiko for mennesker. 

Det er mulig å rydde opp etter gjessene - kanskje en sommerjobb for ungdom? Ynglefredningsprinsippet er sterkt vektlagt i lovverket. Felling av foreldredyr slik at ungene omkommer vil være i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, og naturmangfoldlovens bestemmelse om å unngå unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres unger.

Til slutt en oppfording om å ikke problematisere mating av fugler.  Det er en meningsfull aktivitet som redder mange liv.  Gjennom møter med dyr utvikles empati og respekt for dyrene, og det vekkes engasjement og interesse for å ta vare på naturen og dyrelivet.  Vi håper kommunene vil være med å bygge opp om slike holdninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken