Hvor mye god velferd er de villige til å ofre?

Marius Iversen er kommunikasjonsdirektør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

Marius Iversen er kommunikasjonsdirektør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I et innlegg i denne avisen nylig går enda en av konsulentene i den venstreorienterte tankesmien til angrep på private barnehager og på PBL.

Anklagen er den karikerte forestillingen om at private barnehager jakter profitt og tapper sektoren for penger, på bekostning av barna. Dette er vante toner fra Manifest, en tankesmie der verden betraktes fra et ideologisk ståsted der private aktører i velferdssektorene konsekvent skal mistenkeliggjøres – koste hva det koste vil.

At alle typer private barnehager leverer minst like gode tjenester til barna som kommunale barnehager, er åpenbart irrelevant. At de ansatte har konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår – og i tillegg har lavere sykefravær enn i kommunale barnehager – stopper ikke dette ideologiske korstoget. At private barnehager hvert år sparer samfunnet for milliardbeløp – penger som dermed kan brukes på annen velferd – vil de ikke ta innover seg.

Omgitt av en ideologisk tåke evner de ikke å se at de aller, aller fleste som driver barnehage først og fremst har høye ambisjoner for den pedagogiske virksomheten de leder. Ei heller at det unike mangfoldet og skaperkraften som preger sektoren er det første som går tapt dersom alle barnehager skulle tvinges til kommunal ensretting.

Hvor mye er ideologene på ytre venstre villige til å ofre av kvalitet og mangfold for å avskilte barnehager med «feil» eierskap? Hvor mye mer penger skal det offentlige bruke på å drive et tilbud selv, uten at det gir bedre tjenester til barna og familiene – eller bedre barnehager for samfunnet?

Ja, det finnes folk i dette samfunnet som bevisst velger å bryte loven for å berike seg selv. Men dem kan du finne i alle sektorer og bransjer, både i det offentlige og det private. Derfor er det ikke realt når Manifest bruker historien om én enkeltaktørs grove lovbrudd fra mer enn ti år tilbake, i et forsøk på å stemple barnehagesektoren.

Barnehageloven slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Sektoren er heldigvis langt mer velregulert enn det inntrykket som enkelte ynder å etterlate.

Så har det vært noen saker der tilsynsmyndigheten har ment at private aktører har disponert offentlige tilskudd på en måte som ikke er i tråd med bestemmelsene. I noen saker har PBL vært enig. I andre har vi argumentert for at tilsynsmyndigheten tar feil og ofte fått medhold i en høyere instans.

I denne sammenhengen ynder Manifest å trekke frem et tilsyn for 2014 i en barnehage der styrelederen i PBL er medeier.

For oss handler saken ikke om PBLs styreleder, men om et lovverk som tidligere ikke har vært gjenstand for praktisk anvendelse. Vi er uenig i lovtolkningen som ligger til grunn for tilbakebetalingskravet. Vi mener saken har prinsipielle sider som er viktige for store deler av sektoren å få avklart. Derfor ønsker vi nå å få belyst saken enda mer grundig gjennom i første omgang å ta den opp med departementet.

PBL ønsker åpenhet og transparens i sektoren slik at offentligheten kan føle trygghet for at penger bevilget til barnehager blir brukt i tråd med lovverket. Her, som ellers, ønsker PBL å være en konstruktiv bidragsyter.

Men når Manifest velger å omtale alle typer tilsynssaker innenfor dette kompliserte regelverket som «bedragerisakene», tråkker de over en linje der klimaet for seriøs meningsutveksling blir satt på prøve.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken