Gudstjenester er fint utenom skoletida

Hva er logikken i at det er forbudt med forkynnelse i KRLE-faget, men tillatt i øvrig skoletid?

Hva er logikken i at det er forbudt med forkynnelse i KRLE-faget, men tillatt i øvrig skoletid? Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er ikke overraskende at Victoria Smenes fra KrF synes det er kjempefint at alle skoleelever skal ha tilbud om gudstjenester i skoletida. (Tidens krav, 26.8.). Det er virkelig et privilegium for kristne at skolen sørger for deltakelse i religiøse handlinger i skoletida. Det er bare det at skolen også er for barn av foreldre som kan ha en overbevisning som er like ærlig og oppriktig som det kristne har, men likevel kan stå i motsetning til det evangelisk-lutherske livssynet som kirken har.

Vi er noen som synes at religionsutøvelse hører til foreldrenes banehalvdel og at en offentlig fellesskole burde konsentrere seg om kunnskapsformidling om kristendommen og dens betydning for vårt samfunn. Bakgrunnen for at vi er skeptiske til gudstjenester i skoletida er vårt ønske om ryddighet i skolen og et tydelig skille mellom å undervise om religioner og opplæring i religioner/livssyn. Derfor synes vi at KrF bør tenke over disse spørsmålene:

1. Er det naturlig at en kunnskapsinstitusjon som er for alle – i et land som preges av et økende mangfold, bidrar til at elever deltar i religiøse handlinger i et utvalgt trossamfunn?

2. Hvordan rimer det med gjensidighetsprinsippet (den gylne regel) at en skole tilbyr religiøs praksis i skoletiden til kristne elever, mens alle andre må bruke fritiden sin til slikt?

3. Hvordan kan en rettferdiggjøre en slik praksis med en skole som har likeverd og likebehandling som en norm og verdi?

4. Hva er logikken i at skolemyndighetene har nedlagt forbud mot forkynnelse i KRLE-undervisningen, mens det er tillatt i øvrig skoletid?

5. Kan deltakelse i religiøse handlinger i skoletiden være i strid med menneskerettighetenes intensjoner når en dom fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fastslår i en dom mot Norge at «obligatorisk religionsundervisning skal være objektiv, kritisk og pluralistisk»? (2007)

6. Kan det være en fare for at elever som blir igjen på skolen når et flertall går til kirken, kan føle seg stigmatiserte? Er det i så fall riktig av en fellesskole å bidra til slikt?

7. Skolegudstjenester fører ofte til et gruppepress blant elevene – om deltakelse eller ikke. Er det riktig at en offentlig fellesskole bidrar til et slikt press?

8. Er det riktig av en fellesskole å bidra til at noen foreldre, elever og lærere må eksponere sitt ikke-evangelisk-lutherske livssyn ved å melde om fritak?

9. De fleste er enige om at livssynstilhørighet er mer privat og følsomt enn partitilhørighet. Hva er da grunnen til at en skole kan sende elever til gudstjenester på faste tider av året mens det er utenkelig at man skulle sende dem til møter i et utvalgt parti i skoletiden?

10. Hvorfor utfordrer ikke Den norske kirke foreldre som er medlemmer, til å sende sine barn til kirken i fritiden – nå som kirken årlig får godt over 300 millioner kroner til trosopplæring av sine menighetsbarn? Synes kirken det er akseptabelt å bidra til splittelse av elevene opp til flere ganger i året i forkant av høytider?

11. Hvis spørsmålet om skolegudstjenester har å gjøre med bevaring og respekt for den kristne kulturarven, hvorfor er det ikke tilstrekkelig at arven og tradisjonene blir drøftet i flere skolefag, som i norsk-, historie-, musikk-, samfunns- og i religionsfaget?

12. Hva kan grunnen være til at det ville vært helt utenkelig at fellesskoler i siviliserte land som USA og Frankrike aktivt bidro til at elevene skulle delta i religiøse handlinger i et utvalgt trossamfunn bare én gang? Hos oss dreier det seg om skolegudstjenester 10 til 20 (noen steder 30) ganger i løpet av skoleløpet?

13. Er det uvesentlig i denne diskusjonen at «Barneombodet har i den seinare tida motteke mange meldingar frå urolege foreldre som fortel om at Den norske kyrkja har ein altfor stor plass i skulekvardagen til barna»?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags