Byen med det åpne hjertet

Torbjørn K. Sagen Ordførerkandidat

Torbjørn K. Sagen Ordførerkandidat Foto:

Av
DEL

LeserbrevBy ved hav, by'n oss, byen med Norges beste havn; kjært barn har mange navn og vår by Kristiansund er rik på historie helt siden Fosna-tiden. Vi er vidkjent for vår åpenhet, Portugiserne kom hit allerede for mange hundrede av år siden for å kjøpe fisken vår; og mange ble igjen. Eller i det minste hvis de ikke ble, så sørget mange for å plante noen av sine frø her. Skottene og engelskmennene kom også tidlig og sørget for å sette sitt preg på vår vakre by for gjestmildheten og veksten var stor som havet utenfor vidt.

Nær sagt måtte det en bergensk Lorentzen til for å kunne påstå seg å ha dratt til vår stolte by foruten grunn, men det var jo bare humor som bergensere kan forstå. Men noe har åpenbart skjedd siden byens storhetstid, når det gjelder vekst og når det gjelder åpenhet. På mange måter har vi stagnert, stått stille eller kanskje også forvitret.

I tiden før første verdenskrig, altså for omtrent ett hundrede år siden hadde byen innenfor vår gamle bygrense 14.150 innbyggere, mens det i Molde bodde 2.700 mennesker smått og stort. Fortsatt hadde vi en positiv utvikling, vi var blant de første med å utvikle trålere, klippfiskindustrien rullet fortsatt videre som en rik eksportnæring, vi hadde en verkstednæring for kystens ferdselsåre havet. Og det var tilgang på kapital til å starte og drifte næringsvirksomhet.

Noe har altså skjedd på de årene, for i 2019 bor det fortsatt tilnærmet den samme befolkningsmengden innenfor byens gamle grenser, mens det ikke lenger er grunnlag for å hevde som det ofte humoristisk ble; at «Molde det er et ganske lite sted». Den en gang så stolte verkstednæringen, jo den er borte. Fiskeindustrien, jo den er eksportert; til Sunnmøre. Selv Molde har flere industriarbeidsplasser enn hva vi har. Også fiskemottakene er borte.

Så når jeg som ordførerkandidat og vi i Kristiansund Høyre påstår det er grunn til å hevde at det nå er på tide å reise flagg og begynne kjempe for å gjenreise Kristiansund som et vitalt og sterkt regionssenter, så er det bare å kikke på vår nære historie for å se at vi har et grundig dokumentert poeng. Og nå vil jo mange av våre politiske konkurrenter kvitte seg med selv den siste av våre bærebjelker innen næring; oljeindustrien. Og det i et raskt tempo.

Forklaringen på hva som har skjedd, årsakene til at det er blitt som det er blitt, at vi har stått på stedet hvil i alle fall siden krigens dager eller for den saks skyld har stagnert, er åpenbart sammensatte og kompliserte, jeg skal ikke gå i dybden på dem her i dette korte innlegget, men vil fokusere på de mest nærliggende.

Byråkratisering av beslutningsprosessene, den symbiosen som har oppstått ved at vi i de siste ett hundrede år mer eller mindre har vært styrt av ett bestemt politisk parti, det mener vi har vært med på å bestemme og befeste en kultur langt inn i det administrative apparatet og som kjennetegner seg utad med en redsel for alt privat initiativ. Kort og forenklet virker det som om vyene, visjonene for hva vi skal bli er erstattet med en redsel som gjør at grunntanken for all offentlig administrasjon kan synes å være å lete etter argumenter for å kunne si nei, heller enn det som burde vært det naturlige som grunntanke; si ja, ja, ja.

Det kommer meg nemlig en historie fra nær fortid i hu for å kunne illustrere poenget mitt. Da ett av byens siste fiskemottak sånn cirka rundt årtusenskiftet måtte se seg om etter en erstatningstomt til erstatning for den de hadde og som var i ferd med å bli ekspropriert, hva var da svaret fra kommunen om tomt de skulle bli tilbudt? Jo på industriområdet midt plantet på Løkkemyra, riktignok med nærhet til flyplassen, men selv om også vi på våre kanter har hørt om flygende hollendere, ville det allikevel vært uendelig vanskelig å bruke slike til fiskefrakt.

Selv byråkrater burde forstått slikt, men med svak politisk styring og tilsvarende manglende visjoner over tid, ja da får vi den byråkratiske styringen vi ber om.

For en politikers rolle, spesielt dem og de som ber om tillit til å bære det ypperste symbolet på det å være folkevalgt; ordførerkjedet, vil og burde nemlig den primære oppgaven være det å gå foran, lede og sette standardene for de visjonene vi skal ha for framtiden. Min visjon som ordførerkandidat for Høyre er at Kristiansund igjen skal bli den åpne byen, den som tar imot med åpne hender, den byen som spør hva kan vi gjøre for å legge til rette, den byen der ånden som gjennomsyrer våre offentlige etater er et uttrykkelig ønske om helst å si ja til søknader og forespørsler til å kunne få etablere seg, og de svarene må komme raskt. Når eksempelvis en bensinstasjonskjede søker om å få bygge nytt, holder det ikke etter mitt og Høyre sitt syn å bruke udokumenterte påstander som begrunnelse for å si nei.

For ja, det er ingen hemmelighet at vi mener det altfor ofte sies nei i denne byen. Kommunen må spille på lag med næringslivet. Skal Kristiansund gjenreises som regionssenter må det arbeidsplasser til for å få den veksten vi er sårt avhengige av og de arbeidsplassene, like lite som framtiden generelt, vedtas ikke, men skapes. Skapes av entusiaster med ideer og pågangsmot, slik entusiasme må verdsettes.

Vi trenger etter vårt skjønn derfor en egen næringsavdeling i byen og kommunen vår, som kan samordne og legge til rette for vekst, som har rom for ideer og visjoner, som gis tillit til å kunne si ja, ja, ja. Og som kan legge føringer for andre etater. Det er det jeg går til valg til som ordførerkandidat for Høyre, det å legge til rette for dem som vil være med på å skape nye arbeidsplasser, enten de er offentlige eller private.

Så valget er ditt, vi i Kristiansund Høyre og jeg som ordførerkandidat vil alltid velge å se det positive heller enn det negative, definerer alltid et glass som halvfullt heller enn halvtomt, ønsker heller å finne årsaker til å si ja heller enn å finne unnskyldninger for et nei. Og det valget innebærer å være med på å si ja til å gjenreise Kristiansund som det tydelige og vitale regionssenteret Nordmøre fortjener. Godt valg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags