Sanitetens uke 2018

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerEn uke i året, uke 39, som i år begynner mandag 24. september – setter sanitetsforeningene i Norge fokus på ett spesielt tema. I tillegg arrangeres det ulike aktiviteter og det gis informasjon om Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og det arbeidet som utføres av de over 40 000 frivillige. Kristiansund Sanitetsforening «tyvstartet» sanitetens uke lørdag 22. sept. med loppemarked/kafe i sanitetshuset.

Siden oppstarten i 1896 har sanitetskvinnene fulgt med i tiden og sett uløste utfordringer og skapt nye tilbud til mennesker som trenger det.

Kvinnehelseforsking

Medisinsk forskning foregår fortsatt i stor utstrekning på menn. Diffuse, kroniske lidelser som oftest rammer kvinner får mindre oppmerksomhet i helsevesenet. Sanitetskvinnene har gjennom flere år gitt økonomisk støtte til kvinnehelseforskning. Midlene går til øremerkede fond innenfor kvinnemedisin.

Mamma Mia - er et nettbasert selvhjelpsprogram som N.K.S. har finansiert.

Årlig blir det født nesten 60 000 barn i Norge. Mellom 10 – 15% av de nybakte mødrene får en eller annen form for fødselsdepresjon. I 2015 ble Mamma Mia – N.K.S. sitt nettbaserte selvhjelpsprogram for gravide og nybakte mødre lansert. Programmet ble utarbeidet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse sør og øst (RBUP) i samarbeid med Changetech AS.

En fersk studie viser at programmet har en svært positiv effekt på fødselsdepresjon.

Spiseforstyrrelser

Sanitetskvinnene har finansiert verdens første studie der trening og kostholdsveiledning kombineres som behandling av spiseforstyrrelse. I behandling av spiseforstyrrelse blir trening sett på som kontroversiell siden trening ofte er en del av sykdomsbildet. Doktorgradsstipendiat Therese F. Mathisen ved Norges idrettshøgskole (NIH) viser gjennom sin forskning at trening kan brukes i behandlingen av spiseforstyrrelser som er knyttet til bulimi og overspising.

Kampen mot skjønnhetstyranniet

I år som i fjor er hovedtema i sanitetens uke skjønnhetstyranniet. Dette fordi de unge fortsatt opplever et nærmest konstant press på kropp og utseende via aviser, blader, reklame, tv, sosiale medier og blogger. Presset har vært og er så sterkt at det kan få alvorlige konsekvenser for de unges fysiske og psykiske helse. I en verden med fullt fokus på det perfekte utseende er det ingen vinnere. Som en del av N.K.S. sitt arbeid for jenters/kvinners helse setter vi fokus på skjønnhetstyranniet som en helseutfordring, vi løfter fram årsakene og konsekvensene. Fordi det oftest er jenter som rammes, arbeider vi særlig for å styrke unge jenters og kvinners forhold til egen kropp. Men vi vet at også unge gutter sliter i forhold til sin kropp og utseende. Ungdomsorganisasjonen Press har gjennomført en undersøkelse som viser at 68% av unge jenter og 52% av unge gutter ønsker å endre på eget utseende og 43% sier de kjenner på kroppspress i egen hverdag.

Svært mange av jentene og guttene som opplever kroppspress oppgir reklame som den viktigste årsaken. Bilder som kommer på trykk av såkalte kjendiser og modeller er mer eller mindre retusjerte, «skjønnhetsfeil» og spor av et levd liv fjernes. Idealene som bygges opp gjennom retusjert reklame gir et usant bilde av virkeligheten, derfor kan unge ende opp med å strebe etter kropper som faktisk ikke finnes.

I 2015 lanserte N.K.S. underskriftskampanjen «Lei av å bli lurt» med et politisk krav om merking av retusjert reklame. Underskriftene ble samlet og overrakt helseminister Bent Høie. I tillegg startet N.K.S. en grasrotkampanje i enkelte kommuner hvor lokale sanitetsforeninger gjennom enten underskriftskampanje eller direkte kontakt med kommunepolitikere arbeidet for å innføre forbud mot eller merking av retusjert reklame i sine kommuner.

Siden underskriftskampanjen har N.K.S. fortsatt arbeidet for å bekjempe kroppspresset. Blant annet på nasjonalt nivå gjennom flere møter med stortingspolitikere, deltakelse på høringer og samarbeid med andre organisasjoner.

Gjennom samarbeid med ungdomsorganisasjonen PRESS har N.K.S. oppnådd å få Stortinget til å vedta at kroppspress skal implementeres i opptrappingsplanen for barn og ungdoms psykiske helse. I tillegg har Stortinget bedt regjeringen sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame mot barn og unge som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.

Vær en god rollemodell

Hvilke signaler gir vi voksne om kropp og utseende? Vi voksne er de viktigste rollemodellene for våre barn og unge. Når foreldre, foresatte og andre voksne klager over utseende sitt lærer vi barna å kritisere seg selv. Vi står foran speilet og kommenterer eget utseende i negative ordelag. Vi kritiserer oss selv, mennesker vi møter og mennesker vi ser på tv. Barna får dette med seg. Vi voksne har et stort ansvar for hva vi sier og hvilke signaler vi sender.

Høsten 2016 lanserte N.K.S. råd til foreldre og andre voksne i møte med kroppspresset. Målet da som nå er å styrke foreldre og foresatte slik at de blir mer bevisste på at de er viktige rollemodeller, men alle voksne kan være med på å forebygge kroppspress hos barn og unge.

Psykiater Anne Kristine Bergem har bidratt til å utarbeide rådene:
*Lær barna å være kritiske til medias idealkropper
*Vær bevisst på hvordan du snakker om mat og på hva du spiser sammen med barna
*Hvis du «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er
*Fokuser på hva kroppen kan, ikke på hvordan den ser ut
*Kommenter aldri andres utseende, verken til barn eller så barn hører det
*Si hyggelige ting til andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseende

#jeglikerdeg – kampanjen blelansert høsten 2017

Rundt 500 rødkledde sanitetskvinner markerte da #jeglikerdeg i 5 byer rundt i Norge. Tale Maria Krohn Engvik, alias «Helsesista» er en av kampanjens ambassadører. #jeglikerdeg  tar utgangspunkt i ett av de seks rådene til å være en god rollemodell. Sanitetskvinnene vil snu fokus til Hva en person betyr for deg – IKKE hvordan du ser ut.

Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største frivillige organisasjon – men det er behov for flere medlemmer for å opprettholde dagens aktivitetsnivå lokalt, nasjonalt og globalt. Som medlem er du med på laget, men trenger ikke å være aktiv.

Å være medlem i Norske Kvinners Sanitetsforening er å gi – og få enda mer tilbake.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags