Derfor sier vi ja til eggdonasjon

Helene Honningsvåg Formo, 2.nestleder Møre og Romsdal Unge Høyre

Helene Honningsvåg Formo, 2.nestleder Møre og Romsdal Unge Høyre Foto:

Av
DEL

LeserbrevDenne våren skal Stortinget evaluere bioteknologiloven, og Høyre vil parallelt vedta sitt prinsipp-program vedrørende bioteknologi på landsmøtet i april. Diskusjonene har derfor gått høyt i hele landet, ettersom fylkeslagene i Høyre har diskutert bioteknologi og gjort sine vedtak på hvor de mener veien bør gå.

Og det er kanskje spørsmålet om eggdonasjon som har skapt mest diskusjon. Sæddonasjon har vært tillatt i Norge i snart 100 år. Spørsmålet om eggdonasjon har derimot vært bremset av at det har vært krevende medisinsk sett. Men stadig bedre metoder har gjort det mulig med eggdonasjon siden 1983. De fleste europeiske landene tillater i dag eggdonasjon, og det fødes ca 8000 barn årlig i Europa som et resultat av det.

Eggdonasjon innebærer at eggceller tas ut av en kvinne etter en periode med hormonstimulering. Uttak skjer under lokalbedøvelse. Eggene befruktes utenfor livmoren og settes inn i livmoren til mottakeren som på forhånd har blitt hormonstimulert. Uthenting innebærer noe ubehag, men liten risiko.

Eggdonasjon kan hjelpe kvinner med redusert eggkvalitet på grunn av alder eller medisinske omstendigheter. Ved eggdonasjon kan også kvinner gi partner mulighet til egne, genetiske barn, og får mulighet til å knytte bånd til barnet gjennom svangerskap og fødsel.

Bioteknologirådet har behandlet spørsmålet, og flertallet sa ja til eggdonasjon. Høyres prinsipprogramkomité landet på nei til eggdonasjon med 6 mot 3 stemmer, mens flere fylkeslag i ettertid har sagt ja til eggdonasjon. For Høyres del avgjøres spørsmålet på landsmøtet.

Å si ja eller nei til eggdonasjon blir til slutt et etisk spørsmål for den enkelte, og det ene er like riktig som det andre. Men det er synd at vi ikke kan diskutere eggdonasjon uten skremselshistorier om at det vil føre med seg frislipp av surrogati, salg av egg på gata og designerbabyer. Det er fullt mulig å ta bort forbudet mot eggdonasjon, og fortsatt opprettholde forbud mot surrogati og kommersielt salg av egg. Det gjøres i våre nordiske naboland.

Vi forutsetter videre at eggdonorer skal være ikke-anonyme, som sæddonorer, og at det skal være en plikt for foreldrene å informere barnet om dets genetiske opphav. Den muligheten eksisterer ikke når nordmenn reiser utenlands for å motta egg- eller sæddonasjon.

De siste tiårene har vi kjempet for mannens rettigheter som far på linje med mor. I denne diskusjonen hører vi at fars genetiske bidrag ikke er like viktig som mors. Er forskjellene på egg- og sæddonasjon store nok til å opprettholde et forbud mot førstnevnte?

Vi har full respekt for de som sier nei til eggdonasjon, men da burde de også si nei til sæddonasjon ut ifra samme begrunnelse. For i dag sier vi at når et par har problemer med å få barn, kan vi hjelpe dersom feilen ligger hos far, men ikke hos mor.

Uansett burde vi i denne diskusjonen ha respekt for den dette gjelder, og i alle fall ikke ta avgjørelsen basert på en overbevisning om at barnløshet er noe som rammer andre. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags