Tanker om et langt liv

Av
DEL

MeningerDet snakkes mye om at om vi ønsker et langt liv, må vi være fornuftige hva kosthold, aktivitet og inntak av kunstige stimuli angår. Det snakkes også om at hvis vi alltid vil føle oss unge, må vi følge med i utviklingen, og alltid være moteriktige hva klær og kropp angår. Hvor mye sannhet det finnes i disse påstandene kan diskuteres.

Personlig tror jeg at våre tanker er en av de viktigste bidragsytere til et langt liv, og til alltid å føle seg ung. Det at jeg mener at tanken er en viktig bidragsyter til et langt liv og til det å føle seg ung, vil jeg begrunne med at jeg har truffet så mange mennesker gjennom mitt liv som ikke har brydd seg noe særlig om slike påstander og formaninger. De har alltid følt seg svært unge, og har oppnådd en høy alder. Disse menneskene har alltid vært seg selv. De har hatt vanskeligheter med å la seg påvirke av andre. De har alltid hatt det undersøkende ærlige barnet i seg. Disse utvikler gjerne en fantasi som gir rikdommer på ideer innen teknologi, kunst og kultur. Jeg vil også begrunne mine synspunkter med egen erfaring. På grunn av alvorlig kols og svært dårlig blodsirkulasjon, og for mye røyking føler jeg meg ofte ikke i form til å gjøre noe som helst. Jeg sitter gjerne bare i sofaen og stirrer ned i bordet. Jeg tenker ikke på noe som helst. Plutselig skinner solen. En fugl kakker på vinduet, og jeg hører barn som går tur med hunder. Jeg begynner plutselig å tenke. Jeg tar da fram papir og blyant, og begynner å formulere noen av tankene. Resultatet blir ofte et lite dikt. Når jeg så er fornøyd med diktet, reiser jeg meg opp fra sofaen. Jeg reagerer på at jeg reiser meg uten besvær. Jeg kler på meg uten besvær for å ta meg en tur på byen. I byen har jeg plutselig ikke gangproblemer og pusteproblemer. Jeg føler meg som en ungdom. Til og med hesheten og hostingen forsvinner. Jeg kan plutselig prate med folk på en naturlig måte.

Jeg har for lengst passert 75 år. Tross mine helseplager føler jeg meg ung, og har en mistanke om jeg vil leve lenger enn hva prognoser vil tilsi. For ca. 15 år siden viste en lungespesialist meg min prognose. Han fortalte meg at hvis jeg ikke forandret min livsstil ville jeg være i rullestol innen ett år. Han fortalte også at innen tre år ville jeg ikke klare å puste uten tilført surstoff. Men hvis jeg gjorde nøyaktig som tilrådet kunne jeg leve til jeg ble 80 år. Jeg fulgte ikke rådet, Jeg levde som før. Jeg følte at jeg ikke ønsket å bli gammel hvis jeg mistet min fantasi på grunn av stress for å bli gammel. I dag går jeg og puster fremdeles uten hjelpemidler.

Alt jeg tidligere har skrevet om mental helse og om tankens kraft er basert på egne erfaringer gjennom et forholdsvis langt liv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags