Til styret i Helse Møre og Romsdal HF

Av
DEL

LeserbrevJordmorforbundet ønsker å komme med innspill om hvilken sykehusstruktur som kan best løse framtidas behov for spesialisthelsetjenester i regionen. Sykehus og akuttberedskap er en grunnstein i vårt solidariske velferdssamfunn, der folk skal ha likeverdige tjenester i hele landet. Beredskap, trygghet og kvalitativt gode helsetjenester skal gjelde i hele landet. Stortinget vedtok i 2016 Nasjonal helse- og sykehusplan, som er grunnlaget for utviklingen av sykehusene. Det var bred politisk enighet om at vi fortsatt skal ha både små og store sykehus med akuttfunksjoner i Norge. Alle helseforetak har i etterkant utarbeidet utviklingsplaner, som er styrebehandlet i de fire regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsministeren Bent Høie vedtok den endelige sykehusstrukturen på foretaksmøte 24. april 2017.

Fødselsomsorgen nasjonalt er i endring. Fruktbarhetstallet for norske kvinner faller, og ligger nå på 1,7 barn per kvinne. Vi har også flere eldre førstegangsfødende. Fra 1970 og fram til i dag har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge steget fra 23 til 29 år (SSB). Økt alder på mor, samt flere fødende med minoritetsbakgrunn, gir behov for økende medisinsk oppfølging under svangerskap, fødsel og i barseltiden.

Sterk sentralisering av fødetilbudet gir færre fødeavdelinger. Det finnes ingen bevis på at sentraliseringen har gjort fødsler i Norge tryggere. Etter WHOs beregningsmodell er det for få akuttinstitusjoner for fødende i Norge i dag (1). Av 60.000 nyfødte årlig fødes rundt 400 av disse ufrivillig utenfor fødeavdelinger. Tallet stiger. Forsker Björn Gunnarsson konkluderer at hovedårsaken til de høye tallene er sentraliseringen av fødeomsorgen. For 40 år siden var det rundt 160 fødesteder i Norge, i dag er det kun 45 igjen (2). Det er fjernet 115 fødeavdelinger. En rekke av de få gjenværende fødeavdelinger er også nedleggingstruet (3). Lang reisevei mellom hjem og fødeinstitusjon øker risikoen for å føde før man rekker til fødeinstitusjon. Dette kan være en stor belastning for mor og barn og forsking viser at risiko for mor og barn øker betydelig. Jordmorforbundet vil derfor advare mot at ytterligere sentralisering av fødetilbudet videreføres og at det planlegges sammenslåing av fødeavdelinger i regionen i framtiden.

Antall fødeavdelinger og nye bygg former fødetilbudet. Dødsrisikoen ved fødsel utenfor fødeinstitusjon er tre ganger høyere enn i fødeinstitusjon, viser norsk forsking av Hilde Engjom (1). Stortingets nylige vedtak om å stanse sentraliseringen av fødeinstitusjoner, gjennomgå bemanning på fødeavdelinger, og en kartlegging av følgetjenesten av jordmor er sentrale vedtak for å sikre fungerende og trygge fødsler for alle, uavhengig av bosted.

Behold dagens sykehusstruktur i regionen. Som pasient har du rett på lik behandling, uansett hvor du bor, hvor mye du tjener og hvem du er. Slik er det ikke i Norge i dag, ifølge Helsedirektoratets tall som viser at tilsynelatende like pasienter kan få helt ulike tilbud avhengig av hvor i landet de bor. Helsedirektør Bjørn Guldvog er bekymret for forskjellene mellom norske sykehus. (4) Når det gjelder kvalitet, er det ikke dokumentert at kvaliteten i sykehus automatisk blir bedre av at sykehusene blir større. Helsedirektoratet har selv slått fast at det er kvalitetsforskjeller mellom sykehus i Norge, men at denne linjen ikke går mellom store og små sykehus. Det forutsetter at en har ei oppgavedeling mellom sykehus. Når det gjelder effektivitet, er det heller ikke dokumentert at ett stort sykehus driver mer effektivt og bruker mindre helsekroner, enn to eller tre små. De fleste sykehusfusjoner en har forsket på, viser heller det motsatte.

Nye sykehus har færre sengeplasser og sprengt kapasitet fra første stund. For eksempel har nye St. Olavs 200 færre sengeplasser enn det forrige. Det nye Østfold sykehus skulle bli Norges første uten korridorpasienter, men i januar 2018 økte sykehuset fra fem til ti korridorpasienter per avdeling. Nye sykehus bygges med færre barselsenger, enn det reelle behovet er. En rapport fra Riksrevisjonen, som evaluerte Samhandlingsreformen i årene 2012–2016 konkluderte at det ble kuttet 308.000 liggedøgn på sykehus i denne perioden. De siste 30 årene har norske sykehussenger blitt redusert med 50 prosent (5).

Prehospitale tjenester bygges ned: Ambulansetjenestene er i dag, på samme måte som legevaktene, sentralisert i stor grad, noe som medfører at brannvesenet ofte blir førstelinjetjeneste når det skjer ulykker eller liv og helse står på spill. Dette stiller svært store krav til våre brannfolk. De skal ikke lenger bare slokke brann, som er primæroppgaven, men må stadig oftere rykke ut til reine ambulanse- og politioppdrag (inkludert «skarpe situasjoner», jf. PLIVO-instruksen[6]). Møre og Romsdal har allerede i dag lang reiseavstand til sykehus selv med sine fire sykehus. Reiseavstanden vil øke betydelig med sammenslåing av Kristiansund og Molde for både ambulanse, pasienter, pårørende og ansatte.

Nedbyggingen av føde- og barseltilbudet må stoppes. Det er viktig å beholde et differensiert og desentralisert fødetilbud. Det innebærer dagens fødeavdelinger blir opprettholdt. Jordmorforbundet mener at den eneste bærekraftige løsningen vil være gjenbruk og oppgradering av eksisterende bygningsmasse for sykehusene i regionen. Norge har vært et foregangsland med lav spedbarns- og mødredødelighet de siste tiårene.Nå må vi ikke sette dette i spill med å bygge ned fødetilbudet på Møre og Romsdal.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags