Skal vi alle bli trøndere?

Av
DEL

LeserbrevSer at to av tre i ytre strøk vil bli trøndere. Antakelig av idealistiske grunner. Noe annet kan jeg vanskelig se for meg. Ikke at det er noe galt med trøndere eller Trøndelag. Men at frelsen for vårt kjære Nordmøre ligger i å bli trøndere kan jeg vanskelig se for meg. I Trøndelag har de også sine utfordringer, og har neppe penger overs for å overrisle verken Kristiansund eller Aure. Eller andre deler av Nordmøre.

Når det gjelder infrastruktur som for eksempel veiutbygging, eller videregående skoler har nok Trøndelag like store og krevende oppgaver som Møre og Romsdal. Eller andre fylker i vårt langstrakte kongerike. Og jeg kan liksom ikke se for meg at trønderne med et smil om munnen vil kjøre knallhardt på for legge igjen kapital på Nordmøre til disse formålene. Eller andre gode formål på Nordmøre.

Hva angår sykehussaken så vil vi fremdeles være underlagt Helse Midt Norge. Og sånn sett ikke ha oppnådd annet enn nye personer å rette raseriet mot. Men mer penger til sykehus på Nordmøre det er en utopi. At helseforetaket vårt er kraftig underfinansiert kan bare regjeringen og Stortinget gjøre noe med. Så la oss plassere ansvaret der ansvaret ligger. Men at Trøndelag skal være en slags gullgås og rydde opp i fattigdommen helseforetaket må, i beste fall, bero på ren ønsketenkning.

Selvsagt, om målet er å ødelegge Helse Møre og Romsdal som en slags hevnakt for en tapt sykehussak vil det være tilfredsstillende. På veldig kort sikt.

Kanskje skulle man i stedet se på styringsmodellen for all offentlig virksomhet. I Norge og Europa for øvrig. Og da kalles slangen i paradis New Public Management. (NPM). Dette er en teori som ble oppfunnet i Australia og New Zealand på 1980-tallet. Smarte økonomer fintet ut jurister og ingeniører som protesterte, og hevdet at dette ville vitalisere offentlig sektor. Og, ikke minst, føre til billigere og mer effektive offentlige etater og bedrifter. Hele ideen om helseforetak er tuftet på ideologien i NPM.

Hva har så skjedd de siste 30 årene. I hele Europa har den økonomiske veksten gått mot null. Noen år har europeiske land opplevd resesjon. Hellas ble nesten revet i filler. Og mye tyder på at Italia vil bli neste.

Noe av det som har skjedd er at vi har fått en splitting i mindre resultatenheter i offentlig sektor. Samtidig som alt skal legges ut på anbud. Den minste ting. En offentlig bedrift har ikke lov til å kjøpe blyanter (kontorrekvisita) i den lokale bokhandelen.

Dette har selvfølgelig ført til et system der alle vokter alle, og et byråkrati av økonomer og jurister for å passe på at alskens merkverdige lover og forordninger blir etterlevd. Og det gjøres med en nesten fanatisk glød.

I Asia blomstrer økonomien, Kina og Sør Korea er nærliggende eksempler. Og India er i kjømda. Og der diskuterer man ikke NPM. Og Europa halter videre under svøpen til NPM. Slik er det.

Muligens ligger lykken i Trøndelag, men det er liksom at jeg tviler på det. (Når det gjelder NPM så er dette en stor og komplisert teori som har utviklet seg til en ideologi for svært mange. Det vil føre for langt å prøve å forklare den i et leserinnlegg. Men den kan nytes til kaffekoppen i mange varianter på Internett. Wikipedia har en ganske god kortversjon.)

Nei, vi må nok bli. Og slåss. Det nytter ikke med sutring og at vi, som kua, tror at gresset er grønnere på andre sia av gjerdet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags