Hei, Bent!

POLITISK MØTE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie i passiar med Kristiansunds-ordfører Per Kristian Øyen. Foto: BJØRN A. HANSEN

POLITISK MØTE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie i passiar med Kristiansunds-ordfører Per Kristian Øyen. Foto: BJØRN A. HANSEN

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Sykehusblogg  Jeg hører du skal godkjenne en vanskelig sykehusbeslutning utpå nyåret. Du har sikkert måttet lytte til mye i sakens anledning, men jeg tenkte kanskje du kunne ha bruk for å kjenne litt til sakens – la oss si – mer realpolitiske sider, sett her fra Nordmøre.

18. desember 2014 – utfall 1: Styret i Helse Midt-Norge har vedtatt å legge det nye sykehuset til Storbakken. Kommunikasjonsbyråer leder rikspressen opp til Nordvestlandet. Storyen de kommer tilbake med er om stakkars Molde som i 20 år var lovd et nytt sykehus, og i stedet ble fratatt alt i «julegave» – av en Høyre-regjering. Om grådige og kyniske sunnmøringer som stemmer sammen med nordmøringene om å legge ned et tusentalls velfungerende arbeidsplasser i Molde og flytter dem lengst mulig nord for å kunne bygge Ålesund sjukehus desto større. Om spøkelseshuset Molde sjukehus der alle legene og spesialsykepleierne nå rømmer. Om gamle og syke romsdalinger som risikerer fullt sammenbrudd i sin spesialisthelsetjeneste. Om dystre lokale meningsmålinger fram mot kommunevalget, som det forlanges at enten du eller Erna skal kommentere.

18. desember 2014 – utfall 2: Styret i Helse Midt-Norge har vedtatt å legge det nye sykehuset til Hjelset. Det blir dråpen som får begeret til å flyte over på Nordmøre, som får opptil 2,5 timers reise til akuttsykehus og mister ytterligere flere hundre offentlige arbeidsplasser. Mens Kristiansund sjukehus nok en gang plyndres for å få råd til nytt bygg i Molde, og boligverdiene til folk forvitres av usikkerhet om bysamfunnets framtid, sitter bitre pasienter på fastlegekontorene og benytter seg meget aktivt av sin rett til å bli henvist til St. Olav i Trondheim. Ventelistene eksploderer, reiserefusjonene går til himmels og det samme gjør det hardt prøvde Helse Møre og Romsdals gjestepasientutgifter. Ingen av regnestykkene som regnet hjem det nye sykehus i desember, stemmer lenger.

Sett fra Oslo kan dette kanskje oppfattes som trusler og press. At det er helt irrasjonelt at noen få mil i den ene eller andre retningen vil få slike konsekvenser. Jo da, slik så det ut for meg også, de fleste av de 20 årene jeg jobbet i Akersgata. Det er mye mer rasjonelt å tenke at dette vil gå seg til den dagen det splitter nye sykehuset står der, slik for eksempel Sunnmøre regionråd velger å tro.

De har imidlertid ikke skjønt det døyt av sykehussaken. Den handler om dype helsepolitiske motsetninger, skapt av Helse Midt-Norge og tidligere Helse Nordmøre og Romsdal, på toppen av en grov politisk skjevfordeling av offentlige ressurser gjennom flere tiår. Et Molde-vedtak vil ikke sette noe punktum, det vil sementere det politiske engasjementet til armert betong. Det vil ikke gå over. Noen mener sågar det vil ha nok kraft i seg til å sprenge Møre og Romsdal fylke.

Helsefaglig vil du kanskje ha ditt på det tørre uansett tomtevalg. Utredningene så langt gir ingen anbefaling. Det gjør det lett å peke på Hjelset med formuleringen «ut fra en samlet vurdering», og slik slippe å gi noen spesifikk begrunnelse. Da blir det nok langt verre å lande det økonomiske og politiske, Bent.

Her har den ene regjeringen etter den andre stått imot fakkeltog i snart 30 år, og så skal dere hente ut gevinsten av 10–20 milliarder investert i Møreaksen og firefeltsvei med å bruke ytterligere 4–5 milliarder på et sykehus en drøy time unna fylkets vedtatte hovedsykehus? Du kan saktens prøve å argumentere for det faglig, men hvordan vil det se ut? Vil det likne en optimalisert sykehusstruktur – eller snarere en beslutning med tung partipolitisk slagside?

Et valg av Storbakken vil by på byger av støy både internt og eksternt, det vet du jo allerede som har Torgeir Dahl i partiet. Et valg av Hjelset vil kanskje ikke ramme partioppslutningen like mye på kort sikt, men de langsiktige konsekvensene burde oppta både partiet og regjeringen rent strategisk.

Under enhver omstendighet trenger ikke Jonas Gahr Støre drive valgkamp på Nordmøre i overskuelig framtid. Han vil få brakseieren servert av dere – og den siste, større Ap-borgen på Vestlandet overlevert mer uinntakelig enn noensinne. Høyres kanskje største gjenværende potensial for å bli et bredt folkeparti i vest vil ligge i ruiner sammen med lokallagene på Nordmøre, bare måneder før kommunevalget. Frp vil gå med i dragsuget.

Men kanskje verst: Går det an å si tydeligere til velgerne på Smøla og i resten av Distrikts-Norge at her må dere flytte hvis dere vil være sikre på å overleve et hjerteinfarkt eller slag? At klassisk sentraliseringsargumentasjon – som pr. konsekvens alltid vil gi de som har mest, enda mer – også er Høyres gjeldende helseberedskapspolitikk?

Grasrotdemonstrasjonen i 2010, der 10.000 tok til Kristiansunds gater i protest, dokumenterte at dette er en sak som mobiliserer og forener nordmøringene i en usedvanlig personlig grad. Jeg vet det ikke, men tror mye av forklaringen er at det beviselig står betydelig dårligere til med folkehelsen her enn i Romsdal og på Sunnmøre, mens behandlingstilbudene og -ressursene har blitt konsekvent fordelt til den friskeste delen av befolkningen. Fortvilelsen, forbitrelsen og desperasjonen blir alltid størst når den som har minst, men trenger det mest, skal fratas også siste rest.

Når du skal godkjenne tomtevalget i januar, er det ett år siden du samlet alle foretaksstyrene og spurte dem om sykehustilbudet vårt ville sett ut slik det gjør i dag hvis pasienten hadde fått bestemme. Det er et meget godt spørsmål som helsemakten altfor ofte har unngått å stille seg selv. Nå har du muligheten til å forfølge det i praksis.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken