Havbruksfondet – til for kommunene, ikke staten

Kjersti Andersen leder Nasjonalt vindenergisenter på Smøla.

Kjersti Andersen leder Nasjonalt vindenergisenter på Smøla.

Av
DEL

LeserbrevTo av hundre laks produsert i Norge er smølværing. To prosent altså. To prosent av inntektene som fordeles til kommunene fra Havbruksfondet går derfor til Smøla kommune. I år ligger det an til mellom 5 og 6 milliarder som skal fordeles etter auksjoner av konsesjoner i juni.

I regjeringens forslag til statsbudsjett varsles det store endringer. Mye er bra: Det er bred enighet i å droppe grunnrentebeskatning. En produksjonsavgift på 40 øre per kilo produsert fisk utbetalt fra 2022 samt en mye bedre forutsigbarhet er også bra. Fordelingsnøkkelen er det vi ikke er enige om. Som varaordfører på Smøla og fylkestingsmedlem for Høyre mener jeg at å gå fra 5-6 milliarder i utbetaling til 1 milliard i år og 1 milliard neste år ikke er spiselig for kystkommunene.

Havbruksfondet er opprettet for at kystkommunene skal få en større økonomisk fordel ved å ha oppdrettsnæring i sin kommune. Tilpasninger er bra, men vi skal ikke ha en endring som innebærer at man går fra 20 prosent til staten og 80 prosent til kommune og fylkeskommune til akkurat det motsatte. Sjømat Norge og Nettverk for fjord- og kystkommuner går for en 60-40-deling i 2020 og 2021, og så en 50-50-deling etter det, pluss produksjonsavgiften til kommuner/fylkeskommuner. Det ville vært en smidig løsning med mye bredere oppslutning. Både sjømatnæringen og kystkommunene fortjener en god og forutsigbar ordning for å kunne utvikle sjømatnæringen i framtida.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags