Tilgodelapp fra baksiden av månen

Foto:

Av
DEL

LeserbrevTo ganger de siste årene har jeg fått tilgodelapp i lokale butikker. To ganger har jeg klart å miste tilgodelappene. Det har kostet meg 4000 kroner, mens butikkene har kunnet selge samme vare to ganger.

«For et rotehue» tenker du kanskje. Og selvfølgelig er det min egen feil at jeg har mistet to tilgodelapper, selv om jeg fulgte ekspertenes råd og oppbevarte de i pengeboka. Spør de som kjenner meg, og du vil få beskjed om at jeg sannsynligvis er opphavskvinnen bak begrepet «ordning og reda», og har svart belte i tellekanter. Så disse to tilfellene er definitivt unntak.

Det første tilfellet var hos Match, en innlevert strikkejakke resulterte i en tilgodelapp på vel tusen kroner. Lappen ble borte, og butikken kunne selge jakken til en annen kunde og beholde summen på tilgodelappen. «Det er ikke mulig å finne igjen gjenparten i regnskapet, den sender vi fra oss» var forklaringen den gang.

Det siste tilfellet var hos G-Sport Løkkemyra. Til jul i år fikk jeg av min kjære mann Norrøna-jakken i drømmefargen oransje. Mens jeg drømmer om farger, tyder mye på at mannen min drømmer om at jeg har samme kropp og fasong som jeg hadde for 30 år siden. Det har jeg ikke. Jakken var for liten, og butikken hadde ingen tilsvarende jakker i riktig størrelse da jeg i romjula var innom for å bytte. Løsningen jeg motvillig gikk med på, min dårlige erfaring tatt i betraktning, ble en tilgodelapp på 2699 kroner. En betydelig sum.

Tilgodelappen ble behørig lagt i lommeboka under kommentaren «denne må jeg ta godt vare på». Særlig! Etter ei uke har jeg kommet fram til hva jeg vil bruke pengene til, og skal hente fram lappen. Den er borte. Etter å ha endevendt huset fra loft til gulv, røntgenfotografert alt innhold i papirdunken og grått mine modige tårer ringer jeg butikken, forklarer det hele og håper på forståelse. Jeg blir forklart at butikken generelt er lite innstilt på å imøtekomme kundene i slike tilfeller, de «vil selvfølgelig stole på kundene» (men gjør det altså i praksis ikke), men sjefen skal ringe meg på mandag. Helga er ødelagt, men et ørlite håp lever. Håpet fordufter når en ung jente, ikke sjefen, ringer på mandag og forklarer at de har ikke systemer for å finne igjen gjenparten av tilgodelappen, som jeg signerte og som butikken tok vare på. De «sender det til regnskap, og det er bare en liten lapp». Nettopp. Det er bare en liten lapp. Og små lapper kan forsvinne for selv den ryddigste.

Og vi er mange, både ryddige og mer uryddige, som er uheldige eller gjør dumme feil. I 2017 anslo økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, Ola Grytten, at verdier for hele 3 milliarder kroner årlig forsvinner som følge av mistede eller ubrukte gavekort. Det er ikke urimelig å tro at en stor andel av denne summen er ubrukte tilgodelapper.

Hver og en av oss må selvfølgelig skjerpe oss, og ha idiotsikre system for oppbevaring og bruk av tilgodelapper. Hos oss er det innført umiddelbart og totalt forbud mot å kjøpe klær som gaver til meg, det forbeholdes familiens mer gjennomsnittlig utformete kropper. Det som forundrer meg er at ikke butikkene har bedre system, og at de heller ikke virker å være opptatt av å utvikle bedre løsninger.

Nylig landet kineserne en romsonde på baksiden av månen. Men å ha sporbare system for noe så tilsynelatende enkelt som tilgodelapper lar seg altså ikke gjøre. Jeg har svært vanskelig for å tro at det er teknologien i vårt høyteknologiske land som setter begrensninger. Det er nærliggende å spørre om det dreier seg om «vondt i viljen», og om mottoet «kunden har alltid rett» har endret seg til «kunden har aldri rett».

Jeg er overbevist om at kineserne kunne sendt meg en tilgodelapp fra baksiden av månen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags