Innbyggerhøringa for indre Gjemnes

Av
DEL

LeserbrevJeg ønsker å komme med noen betraktninger i etterkant av folkemøtet uti Flemma den 11.01.

Først og fremst vil jeg takke for stort oppmøte, og for en saklig og god tone fra alle som var tilstede på møtet.

Å være uenig på sak er lett og forholde seg til, så lenge vi respekterer hverandres syn, og ikke tillater oss omskrivninger av faktabaserte, hentet direkte fra statistikker, eller tallmaterialer fra kommuneadministrasjon og etat ledere.

Vi mener fortsatt at Gjemnes kommune står foran store utfordringer, og vil måtte kutte i sin tjenesteproduksjon, og/eller hente inn mer penger fra sine innbyggere, for å oppnå balanse i sine budsjetter i årene som kommer. Grunnen til dette er at Gjemnes kommune blir straffet økonomisk, da de valgte å fortsette som egen kommune, stikk istrid med intensjonene som ligger til grunn for kommunereformen. Tapte statlige overføringer beløper seg til ca. 4 millioner pr. år.

Som om ikke dette var nok, så har GK vedtatt å ta opp nye lån for å bygge ny sykehjem, og ny skole på Batnfjordsøra. Finanskostnadene vil for disse to prosjekta beløpe seg til ca. 8 mill i året., med 50 års nedbetalingstid (3% rente) Det er dette helhetsbildet som bekymrer meg, og som viser at kommunen må hente inn 12 mill. kr. pr. år, for å oppnå balanse i drifta fra 2021.

Hvor skal det kuttes?

Hvordan vil innbyggerne merke dette? Vil kommunale veier i vårt område stå ifare for å bli privatiserte? En privat vei vil i så fall, aldri bli omklassifisert tilbake til kommunal vei igjen. Vil kutta gå ut over innholdet i barnehage ,SFO, skole, helse og omsorgs sektoren?

Vi tror det. Det viser uttalelsene fra etat lederne, i forbindelse med budsjettarbeidet for 2018, der det skal kuttes i driften med 8 mill. de neste 4 årene. Det er allerede kuttet inn til beinet, og det eneste grepet kommunen snart kan ta, er å øke eiendomsskatten til 7 promille. Dette i en tid der regjeringsplattformen. bl.a. bygger på enighet om å innføre maks grense på 5 promille i eiendomsskatt. Dette vil i så fall forverre situasjonen i Gjemnes.

Vi ønsker oss likeverdige rammevilkår, i en kommune med ei langsiktig fremtid, der vi kan tilby nyetablerere samme betingelser og forventninger til tjenestetilbudet, som andre på Romsdalshalvøya. Det er dette som er kjernen i denne saken.

Skal vi her i Indre være med på å lokke til oss nyetablerere, så kan vi ikke starte med å tilby dem Norges høyeste kommunale skatter og avgiftsbyrder, samtidig som vi må fortelle dem, at det er høyst usikkert hvor lenge tilbudet om barnehage, skole, og barnehage består.

Dersom vi ikke klarer å snu den negative befolkningsutviklingen vi har hatt her i indre fra 2012, til 2017, så kan vi ikke forvente, eller forlange, at disse tilbudene består om 15-20 år, i hvert fall ikke slik  tilbudet er i dag. Uavhengig av kommunetilhørighet.

Vi som bor her i indre, har også et eget ansvar til å engasjere oss i egen utvikling, bry oss, og legge forholdene til rette slik at innflyttere skal finne det attraktivt å bosette seg i vårt område. Og det mener jeg vi gjør.

Vi har gjennom stor dugnadsinnsats, vært med på å utvikle egne bygder, ved bygging av gatelys, skianlegg, alpinanlegg, turstier, treningssenter, hestesports arenaer, bygdestue, barnehage, kunstgressbane, uteområde for skolen m.m. Til sammen mange tusen timer med arbeidsinnsats. Og mer skal det bli.

Skal vi lykkes, må vi gjøre vår del av jobben, men vi mener det vil være lettere å lykkes med vårt arbeid, dersom vi tilhørte en kommune med ei fremtid, og som ikke blir straffet gjennom reduserte statlige overføringer, fordi vi ikke vil være med på å bygge en ny robust kommune for framtida.

All statistikk viser at vår hverdagsregion ligger på Romsdalshalvøya. Derfor finner vi det naturlig å søke om å få en grensejustering til Nye Molde kommune, som består av Molde, Nesset, og Misund kommune. En stor landkommune, med en øykommune i tillegg . I denne kommunen befinner det seg en by, vårt regionsenter. Tenk så heldig vi er. Vårt regionsenter skal tiltrekke seg næringsliv, kompetansearbeidsplasser, statlige arb.plasser, og dermed også skape bogrunnlag for folk som ønsker å bosette seg både i Gjemnes og Nesset kommune. Men da er det viktig mener vi, at det er de samme rammevilkårene som gjelder, om du ønsker å bo i Eidsvåg, eller i Angvika.

Det er ingen sammenheng mellom kvaliteten på kommunale tjenester, og kommunens størrelse. Store kommuner kan være like effektive, og har bedre økonomiske forutsetetninger, til å gi innbyggerne gode tjenester.I tillegg så vil store kommuner nyte godt av belønningsmidler fra staten, for å kunne bygge nye robuste kommuner, som skal tilfredsstille stadig sterkere krav fra innbyggerne, når det gjelder tjenesteproduksjonen.

Denne uka starter innbyggerhøringa i indre Gjemnes. Et Nei til Molde her, vil være et Ja til Kristiansund, fordi vi uansett vil måtte ta et retningsvalg i kommune reformsdebatten, innen få år.

Det er nå den nye storkommunen på Romsdalshalvøya bygges, la oss bli med, og selv være med på å forme egen framtid, og sikre oss et likeverdig tjenestetilbud, under samme rammevilkår.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags