Loven brytes mot Gjemnes? 

Ei gruppe på 35 som kaller seg Fagerligruppa har klaget Fylkesmannen inn for Sivilombudsmannen. Her en del av gruppa samlet på Øre i april i år. Fra venstre Bente Aamodt, Arnar Lyche, Martin Ohren, John Henry Flemsæter, Anna Øren Skomsøy, Øyvind Silset, Nils Tore Leivdal og Lars Wiik. Foran er Ragnhild Aspås.

Ei gruppe på 35 som kaller seg Fagerligruppa har klaget Fylkesmannen inn for Sivilombudsmannen. Her en del av gruppa samlet på Øre i april i år. Fra venstre Bente Aamodt, Arnar Lyche, Martin Ohren, John Henry Flemsæter, Anna Øren Skomsøy, Øyvind Silset, Nils Tore Leivdal og Lars Wiik. Foran er Ragnhild Aspås. Foto:

Av
DEL

LeserbrevStortingsproposisjonen som var lagd forut for endringa av Inndelingslova i 2016 (lova gjeldende fra 1. 1. 2017), og selve lova, har blitt studert nærmere av oss. 

Det er tydelig at endringene i lova vart gjort for nettopp å ta seg av de mange grensejusteringene de så for seg kom, etter mange sammenslåinger av kommuner, som de også så for seg. Kommunene skulle bli større i folketall og areal. 

De kommunene som slo seg sammen (to eller flere), opphørte da sjølsagt som de kommunene de tidligere var, vart langt større og dermed kunne det ikkje være den strenge grensa på opptil 10 prosent av innbyggerne som gjaldt for ei grensejustering, der departementet kunne vedta grensejusteringa, uten Stortingsbehandling.

Det er derimot fortsatt opptil 10 prosent av innbyggerne som er grensa for grensejustering i en bestående kommune, som kan avgjøres av departementet. Det ser en av figur 5.5. på side 20 i St.prp. som viser at opptil 10 % i denne forbindelse er «Normalt å regne som en mindre del av kommunen». Opptil 25 prosent er «Opp til skjønet til fylkesmannen og departementet om dette er en mindre del av kommunen» ... Men en må da legge merke til at alt dette/hele figur 5.5. henviser nemlig til Inndelingslovens § 3, andre ledd bokstav b. Der står det følgende;

§ 3Definisjoner: (Har utelatt alt i lovteksta som dreier seg om fylke.)

*Deling innebar; Bokstavb) «at en kommune blir delt, og de einskilde delene blir lagde til andre kommuner.»

*Grensejustering innebar «at et område blir flytta over fra en kommune til en annen. Departementet kan fastsette at endring av grensene til et område skal behandles som ei grensejustering, dersom området har en mindre del av innbyggerne i en kommune som skal legges til andre kommuner etter andre ledd bokstav b.»

Som da vist, dreier § 3 andre ledd bokstav b seg om deling av en kommune, der dei einskilde delane blir lagt til andre kommuner. «Dei einskilde» betyr alle, altså ingen deler igjen av kommunen! Dette er da ikkje tilfellet med Gjemnes, den skal ikkje deles, det er kun søkt om grensejustering.

Spranget mellom andelen 10 prosent og 25 prosent av innbyggerne, der fylkesmannen/departementet har et visst skjønn til å bestemme om dette er en mindre del av en kommune, er klart ei oppmyking av lova for at grensejustering ut fra en større sammenslått kommune, der grensa til den større nykommunen kan være uhensiktsmessig, skal gå smidigere. Gjemnes er en kommune som har vært slik den er i 53 år, og kommer ikke under lovas § 3, andre ledd bokstav b; «en kommune som skal deles». («Selv om noen kan tenke seg det»)

Derfor må vår påstand om at Inndelingslova allerede er misbrukt av fylkesmannen imot Gjemnes kommune, være riktig bemerka, og antakeligvis forsøkes den nå misbrukt av departementet.

Alle veit om paragrafen i Grunnloven om at «ingen lov skal ha tilbakevirkende kraft». For å sjå på dette med et komisk blikk, kan en nesten mistenke fylkesmannen som han har gjort det motsatte av «tilbakevirkende», nemlig brukt bestemmelsene om grensejustering som om at det er selvsagt at Gjemnes vil bli delt. Og det er jo ganske utrolig fra et fylkesmannsembete som en skulle tro kjenner godt til lover og bruken av dem?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags