Eldre og ensomhet

Av
DEL

LeserbrevDe fleste politiske partier med en helhetlig politikk er opptatt av eldrepolitiske spørsmål, selv om noen partier mener de er det i større grad enn andre. Problemet er at dette er et svært sammensatt og komplisert område der en ikke bare kan se på finansieringsordninger eller ha enkle og ensidige løsninger. Skal en satse på sykehjem eller hjemmebasert omsorg? Kan velferdsteknologi være en del av løsningen? Eldre er i utgangspunktet ei svært uensartet og sammensatt gruppe. Eldre deltar i idretts- og foreningsliv, de reiser på ferie og går i fjellet. De arbeider. De er pensjonister. De er forbrukere og samfunnsdebattanter. I de fleste sammenhenger har de også de samme behovene som resten av befolkningen. Forskjellen er bare at de har levd noe lenger enn de fleste, noe som kan ha preget dem på ulike måter. Både positivt og negativt. Altså, eldre mennesker er som folk flest: De er forskjellige. Men vi veit også at mange, i alle fall i et noe lengre tidsperspektiv, kan få særlige behov. Ikke minst når levealderen øker. Og det er en del tanker i denne sammenheng jeg vil beskjeftige meg med her.

Et forhold som uansett rammer en del av de lengstlevende eldre er at de finner stadig færre mennesker rundt seg på egen alder. Det sosiale nettverket snevres ofte inn. Og verden rundt forandrer seg også. Det livet en har levd og de erfaringene en har gjort mister ofte relevans i samfunnet ellers. Dette skjer kanskje særlig i vår del av verden der samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen skjer svært raskt. I vårt samfunn er svært mye orientert om nåtid og framtid. Slike forhold kan gjøre alderdommen særlig utfordrende. Det en engang hadde av kunnskaper og erfaringer blir ikke lenger sett på som relevant. Og dette til tross for at i alle fall mellommenneskelige forhold, menneskelige relasjoner, og betydningen av disse bygger på, og er avhengig av, grunnleggende trekk hos oss mennesker – trekk som antakelig har eksistert i tusenvis av år. Men også slike forhold blir i vår skiftende samtid lett oversett og eldre blir lett sett som utdaterte både sosialt og i sin samfunnsforståelse. Det å være gammeldags eller tradisjonell er sjelden ment som positive betegnelser i vårt samfunn. Og i en slik sammenheng blir våre grunnleggende behov for tilhørighet og tilknytning lett oversett.

Det området jeg mener kanskje er av størst negativ betydning for mange eldres trivsel og tilpasning er den ensomheten mange føler på, kanskje særlig i høy alder. De er ofte isolert fra vanlige samfunnsmessige møteplasser og har få eller ingen nære relasjoner. Ektefeller, venner, i noen tilfeller også egne barn, er borte, døde. Og dette, denne ensomheten, er et forhold jeg mener i for liten grad har hatt fokus i de fleste eldrepolitiske tiltak. Og du kan være like ensom på en institusjon som i eget hjem. All verdens teknologiske løsninger kan heller ikke endre dette i særlig grad. I det hele synes mye av eldrepolitikken i dag å ha et ganske instrumentelt preg. Det er praktiske og økonomisk fornuftige løsninger en har fokus på. Litt forenklet kan en kanskje si at de mer psykososiale behovene i denne sektoren søkes løst med trekkspillmusikk og kake til kaffen. Og det en ofte glemmer å vektlegge er at eldre mennesker, selv når demensen begynner å melde seg, er forskjellige og med ulike behov både fysisk og psykososialt. Kanskje særlig på dette siste området, psykososiale behov, er ulikhetene store.

I øyeblikket er mye av utviklingen på området pleie og omsorg i Kristiansund knyttet opp til ganske store ombygginger og investeringer. I kommunal sammenheng er dette det klart mest ressurskrevende området. Og diskusjonen går om en skal bygge et nytt sykehjem eller ikke. Noe jeg – og Senterpartiet – mener er viktig. Uansett er det ovenstående ikke ment som en direkte kritikk av dagens tiltak, selv om det er en rekke mangler en kan påpeke i denne sammenheng. Mitt anliggende denne gangen har primært vært å peke på et område, ensomhet og isolasjon, som etter min mening har vært for lite i fokus i arbeidet med å utvikle tiltak for eldre. Selv om mange av behovene i denne sammenheng antakelig kan ivaretas uten store investeringer eller omfattende bygningsmessige tiltak så er det, i alle fall for meg, ikke slike økonomiske forhold som er viktigst. Det sentrale er en eldreomsorg som er preget av en gjennomgripende forståelse av at det viktigste en kan tilby er gode mellommenneskelige relasjoner og følelse av tilknytning og relevans. Selv om god medisinsk hjelp og oppfølging selvfølgelig også er viktig, som for befolkningen for øvrig, og behovene vanligvis er større hos flere ved høy alder, så er eldreomsorg nettopp det, omsorg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags