Politikernes svarteperspill

Steinar Berge.

Steinar Berge.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevArbeiderpartiet har innført tre reformer etter århundreskiftet: 1. Helseforetaksreformen eller Sykehusreformen i 2002. 2. Samhandlingsreformen i 2012. 3. Pensjonsreformen i 2011. La oss se litt på hvem som sitter igjen med svarteper i dette «reformspillet».

Helseforetaksreformen: Den bygger på prinsippene i «New Public Management» (NPM) og på erfaringene med konkurranseutsetting, stykkprisfinansiering og markedsorientering i privat sektor. Det er underlig og uforståelig at Ap innførte dette med Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Tore Tønne (som da var helseminister) i spissen.  Det er 30 års erfaring med dette økonomiske systemet. Landene som tok det i bruk har forlatt det, fordi det  ble dyrere og resulterte i flere klager. Men ikke Norge.

Siden 1980-tallet har antallet senger i norske sykehus blitt halvert! Denne galskapen har fortsatt etter helseforetaksreformen ble innført. St. Olav i Trondheim ble redusert med 300 senger i forhold til det gamle, A-hus i Akershus ble bygget med for få senger, det nye sentralsykehuset i Østfold er sprengt med korridorpasienter og nå skal det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal bygges med 79 senger mindre enn de to sykehusene som skal skrotes. I tillegg slår den lenge varslede «eldrebølgen» inn over landet for alvor om 3-4 år. Den er en statistisk realitet basert på fødselstallene etter krigen.

Samhandlingsreformen: Den ble igangsatt av Arbeiderpartiet med Bjarne Håkon Hanssen som helseminister. Denne «reformen» virker i prinsippet slik: Når kapasiteten for sykehusbehandling i landet stadig reduseres, må man bli kvitt pasientene fortere. Løsningen er at de skrives ut til kommunehelsetjenesten. Problemet er at kommunene over hele landet heller ikke har den nødvendige kapasitet til dette. «Løsningen» på dette problemet er at sykehuset erklærer pasienten for «ferdigbehandlet».

Da plikter kommunene å overta, ellers må de betale en bot på kr. 4.747,- per døgn! Dette klarer ikke de fleste kommunene økonomisk. Hvilke pasienter er det som skrives ut til sykehjemmene? Det er de gamle pasientene med sammensatte sykdommer. I alderdommen får naturlig nok kroppen nedslitte og sviktende funksjoner. Jeg skal ikke nevne hele spekteret av sykdommer som hovedsakelig rammer de eldre. Det blir for langt, men dette er noen: Sykdommer i hjerte, blodårer, nyrer og lunger, hjerneslag, sukkersyke og benskjørhet, og for ikke å forglemme demens og kreft i forskjellige organer.

Dette forstår alle, men dessverre ikke politikerne. Hvor mange kommuner har den nødvendige fagkompetanse med spesialsykepleiere og leger i geriatri (alderssykdommer)? Praktisk talt ingen. I desperasjon tyr de til å legge inn flere eldre på samme rom, slik som i Kristiansund. Den tiden burde være bannlyst i 2018! Hvis ikke er vi i dag kommet tilbake i forrige århundre.

Pensjonsreformen: Den kommende eldrebølgen førte til stor engstelse blant våre politikere. Omkvedet var at dette har vi ikke råd til. De to viktigste delene av denne reformen var at pensjonene skulle reduseres hvert år med 0,75 prosent i forhold til lønnsoppgjøret og at pensjonene skulle justeres nedover (selvfølgelig) i forhold til økende gjennomsnittlig levealder.

Så kommer vi til hovedspørsmålet i alle de tre reformene til Arbeiderpartiet: Hvem er det som sitter igjen med svarteper? Svaret er enkelt: Pensjonistene!

Storparten av disse sliterne har stemt trofast i alle år på Arbeiderpartiet fra partiet hadde sin storhetstid i norsk politikk. Likevel lurer Ap nå på hvorfor partiet nå har rotet seg langt ned på 20-tallet på meningsmålingene. Forstår ledelsen i dette partiet så lite?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags