Alle bør følge hjelpeplikten

Av
DEL

LeserbrevMange steder sliter dyrene med store snømengder, kulde og matmangel. Mattilsynets fôringsforbud for hjortedyr har ført til omfattende dyretragedier, der dyr sulter i hjel eller blir funnet så avmagret at de må avlives, og det meldes om stor økning i antall påkjørsler når fôringen som skulle trekke dyrene bort fra veier og jernbaner opphører.

I januar ble det registrert 680 flere viltpåkjørsler i landet enn samme måned i fjor. Mattilsynets frykt for skrantesyke har gått for langt. Det er ingen logikk i å forby fôring for å unngå samling av hjortedyr – de samler seg uansett i flokker om vinteren. 

Det legges ut saltsteiner til et par millioner sauer, og disse utgjør nok en langt større smittefare enn om folk legger ut noen brød og epler til sultne rådyr i hagen. Mattilsynet gjør det vondt verre for dyrene. Ved å la dem bli svekket av sult blir de også mindre motstandsdyktige mot sykdommer.

Det eneste fôringsforbudet fører til er større lidelser, flere dyr som omkommer av sult og flere påkjørsler, med fare også for personskader. Det er ikke nok å tilby dispensasjon til kortvarig nødfôring – den snørike vinteren bør føre til at fôringsforbudet oppheves. Det er ikke faglig grunnlag for å utsette dyr for slike lidelser. 

Den smittsomme varianten av skrantesyke er ikke funnet utenfor Nordfjella, til tross for iherdig leting. I Nordfjella, der utmatta reinsdyr nå systematisk jages og skytes fra helikopter, er over 99 % av dyrene friske. Det er verken logisk eller moralsk riktig å forby folk å hjelpe dyr, og empatiske handlinger bør oppmuntres fremfor å problematiseres. Hjelpeplikten i dyrevelferdsloven pålegger oss alle å hjelpe dyr i nød. 

Denne hjelpeplikten bør også Mattilsynet følge. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags