Den omstridte formueskatten

Formuesskatten er en trussel mot bedrifter med svak likviditet, påpeker forfatterne av leserbrevet.

Formuesskatten er en trussel mot bedrifter med svak likviditet, påpeker forfatterne av leserbrevet. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Denne uken mottok Nærings- og fiskeridepartementet en utredning om formuesskatten, foretatt av Frischsenteret og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Konklusjonen er mildt sagt overraskende – og overraskelsen ligger mest i at det er mulig å konkludere på denne måten. Hovedresultatet fra denne analysen er nemlig at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore bedrifter (SMB) i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier. De anslår sågar at én krone mer i beregnet formuesskatt øker lønnssummen i virksomheten med 30 øre samme år.

De finner også at økt formuesskatt i gjennomsnitt reduserer størrelsen på eierens uttak av utbytte og lønn fra selskapet, men de finner derimot ingen effekter av formuesskatten på foretakets investeringer i fysiske driftsmidler (maskiner mv.). Konklusjonen er altså at høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i arbeidstakere («humankapitalen») i bedriften, ettersom dette kan bidra til å redusere formuesskatten. Dette fordi humankapitalen ikke inngår i balansen, og dermed ikke fanges opp som skattemessig formue hos eier.

Vi regner ikke med at det er mange bedriftseiere i vårt fylke som kjenner seg igjen i et handlingsmønster hvor de ansetter stadig flere hoder, heller enn å investere i den infrastrukturen bedriften trenger, bare for å unngå å betale så mye formueskatt.

Det er verdt å merke seg at konklusjonen om økt sysselsetting baserer seg på at foretaket har positiv omsetning. Og forskerne bak analysen innrømmer at effekten kan tenkes å avhenge av eierens likviditet, og at de ikke på bakgrunn av hovedresultatene kan utelukke at enkelte majoritetseiere må ta penger ut av virksomheten for å betale formuesskatt.

Det er ingen overraskelse at formueskatten rammer eiere med svak likviditet spesielt hardt, for det spesielle med formueskatten er at den må betales om bedriften går med underskudd eller ei. Ikke minst fordi det i praksis blir en dobbel skattlegging, ved at bedriftseier må betale utbytteskatt ved uttak av utbytte for å kunne betale formueskatt.

Vi må legge til rette for at norske eiere og investorer investerer i norske bedrifter og arbeidsplasser - da må formueskatten ned. En bevisst politikk hvor norske eiere skattlegges mer enn utenlandske, er en farlig politikk å føre. Formueskatten er konkurransevridende, og rammer verdiskaping og norske arbeidsplasser. Særlig rammer den forsøk på å skape lønnsomme vekstselskaper, men også familieeide bedrifter. Vekstselskapene straffes ved at et høyt verdsatt selskap vil gi en stor formue, og den eneste responsen for en eier vil da være å selge seg ned. Hadde svenske Spotify vært norsk ville man måtte ha flyttet selskapet til utlandet eller så hadde eierne måttet selge seg ned eller ut. Facebook, Google, Microsoft, Amazon kunne aldri ha vært norske pga formueskatten.

Det triste med denne rapporten er at den på sviktende grunnlag gir vann på mølla til venstresiden som nekter å se at formueskatten ofte er tungen på vektskålen for nedleggelse av arbeidsplasser i nyopprettede bedrifter som ennå ikke tjener penger, eller etablerte bedrifter som sliter med likviditeten. Vi kjenner mange av dem fra blant annet maritim næring i Møre og Romsdal.

SV uttaler at økt formueskatt er et insentiv for å sette pengene i arbeid og dermed sysselsette flere, og at det at formueskatten også betales av dem som går i minus i sum styrker norsk økonomi, mens Ap kaller det skattelette til de rikeste. Vi håper at noen bedriftseiere kan invitere venstresiden på besøk for å vise dem hvordan formueskatten rammer bedrifter og arbeidsplasser. For om de ikke liker privat næringsliv, bør de i alle fall skjønne at skatteinntektene til velferdsstaten kommer fra aktive bedrifter, og ikke fra nedlagte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken