Situasjonen i Ukraina nå

Av
DEL

LeserbrevKrigen i Ukraina blir ofte omtalt som "den glemte krigen". Det er over 5 år siden Russland invaderte landet og annekterte Krim. I tillegg til annekteringen av Krim foreligger det utallige internasjonale observasjoner og bevis for at russiske soldater og utstyr i stor grad er inne i den østlige delen av Ukraina, Luhansk og Donetsk. De to ikke anerkjente, selverklærte selvstendige statene er direkte styrt av Moskva og all militær aktivitet er også under direkte kontroll av russiske militære, inkludert i felt.

På Krim var det før krigen under 60 % russisktalende, resten var 20 % ukrainere, 10 % tatarer i tillegg til forskjellige andre grupper. Siden krigen startet er om lag 15 000 døde og dobbelt så mange såret. Forholdene i de okkuperte sonene og på Krim er til dels forferdelige for befolkningen og særlig for de eldre og pensjonister som ikke har hatt muligheten til å flykte. FN anslår at om lag 1 600 000 er internt fordrevne og lever i det frie Ukraina. Rubel er etablert som myntenhet og ukrainsk bankvesen rekker ikke inn i okkuperte områder, dette medfører at pensjonister ikke får fatt i sine pensjoner med mindre de tar ut på en farefull og tidkrevende reise hver annen måned hvor de må krysse de facto demarkasjonslinjene som krigen har etablert. Situasjonen er forskjellig mellom områdene i øst hvor det aktivt kriges og på Krimhalvøya hvor det ikke pågår kamper.

Putin ønsker å la tiden arbeide for seg. Putin sitt styre er avhengig av at Ukraina ikke kommer økonomisk på fote, men holdes nede. Ved fortsatt å presse Ukraina militært og økonomisk, håper han at vesten på sikt skal godta at Krim tilfaller Russland. Dessverre har vi politikere også her i Norge som åpent sier at det er helt greit at Russland får Krim. Dette i "bytte" mot at de trekker seg ut av landet i øst. En slik logikk faller på sin egen urimelighet og setter til side Folkeretten! Først la Russland ta en stor del av landet, og så la de beholde halvparten mot at de trekker seg ut av andre halvparten?

Ville vi akseptert at Russland gjekk inn i vårt land og tok et areal på størrelse med Buskerud, Telemark og Hordaland fylke til sammen?

På Krim er den første gleden forvandlet til misnøye med at Russland er der, og det blir stadig markert motstand mot regimet. Resultatet er at folk blir fengslet eller tatt fra alle muligheter til et normalt liv. Eiendom blir konfiskert, de blir oppsagt i jobbene, mister sine private eiendeler og så videre. Folket fortsetter likevel kampen mot okkupantene, de heiser det ukrainske flagget, maler flagget på bygninger og gjør hva de kan for å markere sin avsky mot den russiske okkupasjonen.

Heldigvis støtter også den russisktalende befolkningen både i øst og på Krim Ukraina, sitt fedreland. Dette da det ikke er en språkstrid, det er kun et skinnargument fra Moskva i et forsøk på legitimere sitt maktovergrep. Det blir anslått at der nå er 80-90 % som ønsker seg tilbake til Ukraina.

Ved vårt arbeid i de okkuperte sonene både på Krim og i østlige Ukraina, får vi nesten daglig rapporter om forholdene der. Dette er en av grunnene til at foreningen nå velger å prioritere områdene der vi vet at det er mest nød. Det er i utgangspunktet forbudt (av Moskva) for vestlige hjelpeorganisasjoner å drive arbeid i disse områdene. Derfor foregår all vår hjelp nærmest anonymt og bare våre kontakter vet hvor hjelpen kommer fra. Vi arbeider likevel aktivt inne i områdene Donetsk, Luhansk og Krim, i tillegg til noen områder i det vestlige Ukraina.

Familiehjelpen Ukraina finner du på Facebook, og kan der følge vår hjelp fra dag til dag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags