Beskyttelse av drikkevannskilder – det faglige perspektivet som dessverre ofte utelates

1Denne gjeterbua er en trussel mot drikkevannskildem Storvatnet, mener Kristiansund kommune og Matttilsynet.

1Denne gjeterbua er en trussel mot drikkevannskildem Storvatnet, mener Kristiansund kommune og Matttilsynet.

Av
DEL

LeserbrevDet har i det siste blitt skrevet mye i lokalavisen om den såkalte «gjeterbu-saken» i Herredsdalen, senest en kommentar i Tidens krav lørdag 27. juni. Vi som jobber med vannforsyning i Kristiansund synes det er bra at vannforsyningsspørsmål settes på dagsorden og diskuteres, for rent drikkevann er utvilsomt et av de viktigste samfunnsgodene som finnes. Her kan lokalavisen spille en viktig rolle. Vi benytter derfor anledningen til å sette lys på noen viktige momenter som vi har savnet i debatten hittil.

I Norge er vi heldige som har rik tilgang på godt drikkevann – rett i springen. Allikevel kan ikke dette tas som en selvfølge, noe vi så eksempel på sommeren 2019 hvor store deler av Askøys befolkning ble syke av drikkevannet.

Et av de mest sentrale prinsipp i norsk drikkevannsforsyning er beskyttelse av drikkevannskilder slik at råvannskvaliteten er best mulig. Dette gjør oss mindre avhengig av kompliserte vannbehandlingsanlegg, som uansett kan svikte eller settes ut av spill ved brann, krig, mangel på innsatsmidler (kjemikalier og reservedeler) eller andre kriser.

I starten av covid-19-pandemien så vi hvordan leveranser av smittevernutstyr stoppet opp. Det samme kan skje med nevnte innsatsmidler for vannbehandling. I et slikt tilfelle vil det være åpenbart for alle hvor viktig det er å ha en god råvannskilde.

Det kan også dukke opp nye smittestoffer som vannbehandlingsanlegget ikke takler. Dette skjedde i Bergen i 2004, og konsekvensen den gangen var flere tusen sykdomstilfeller. Det forekom også dødsfall. Årsaken var bebyggelse i nedbørsfeltet, og et smittestoff hos beboere som ikke behandlingsanlegget var i stand til å fjerne.

Å beskytte drikkevannskilder mot smittestoffer har vært et viktig prinsipp i over 100 år. En av de mest sentrale virkemidlene er å begrense bebyggelse i nedbørsfeltet, og da særlig beboelsesareal, ettersom smittestoffer fra mennesker er vurdert å ha størst potensiale for sykdomsutbrudd.

Ved godkjenning av nye Kristiansund vannverk på 1970-tallet ble det stilt krav om beskyttelse av nedbørsfeltet i tillegg til desinfeksjon i vannbehandlingen. Dette for å ha to uavhengige barrierer mot smittestoffer.

De konkrete kravene til beskyttelse av Storvatnets nedbørsfelt, heriblant områdene ved Herresdalsvatnet, finner man i det mye omtalte skjønnet fra 1976. Disse bestemmelsene ble fastsatt etter krav fra Folkehelseinstiuttet. Bebyggelsen som eksisterte før 1970 ble under tvil akseptert, men det var imidlertid en helt klar forutsetning for godkjenningen at ny bebyggelse i nedbørsfeltet ikke skulle aksepteres. Det ble gjort unntak for nødvendig bebyggelse for eksisterende jordbruk.

Eiendommene i nedbørsfeltet ble klausulert, og grunneierne fikk en betydelig erstatningssum, blant annet for å kompensere for den tapte muligheten for å bygge.

Det blir veldig feil å håndtere en enkelt byggesak uten å se på helheten. I den mye omtalte «gjeterbu-saken» søkes det om å erstatte en gammel høyløe som brant ned i 2007 med et nytt bygg. Hadde den blitt erstattet med et tilsvarende bygg (altså en låve eller en tilsvarende driftsbygning) hadde ikke vannverket motsatt seg det. Det fremgår imidlertid av planene at hele 2. etasje (ca 60 m2) i det nye bygget er beboelsesareal. I tillegg ligger det en eldre seterkoie ment for beboelse på samme tun på ca 20 m2.

Det omsøkte tiltaket innebærer altså omtrent en firedobling av beboelsesarealet på tunet. Kristiansund vannverk og Mattilsynet mener dette er klart i strid med drikkevannshensynet. Utbygger mener at det han har søkt om å bygge er nødvendig for seterdriften. Vi kan opplyse om at veiledende størrelse for denne type bygg i Tingvoll kommunes arealplan er 15 m2.

Vi kan forstå at de som kun kjenner saken fra media, og som ikke befatter seg med drikkevannsspørsmål i det daglige, kan synes vannverkets og Mattilsynets reaksjon virker streng. Vi håper vår redegjørelse kan nyansere bildet.

Uansett er det viktig å huske på at vann er vårt viktigste næringsmiddel. Hvis det i det hele tatt eksisterer tilfeller hvor det er viktig at byggeforbud praktiseres strengt så er det nettopp på dette området. Vi mener at vår og Mattilsynets håndtering av denne saken er riktig fra et vannfaglig ståsted, og saken ligger nå hos fylkesmannen for behandling der. Enkelte synes å mene at klausuleringsbestemmelsene fra 1976 er utgått på dato. Vi kan opplyse om at byggeforbud ved drikkevannskilder håndheves strengere i kommuner vi pleier å sammenligne oss med.

De som er interessert i å fordype seg i dette kan lese rutiner for saksbehandling i Bennas nedbørsfelt (Benna er vannkilde for Trondheim og Melhus). Disse er fra 2016, altså ikke langt tilbake i tid. Det er også mulig å finne konkrete eksempler på hvordan byggesaker behandles i dette området. Alt finnes ved hjelp av de utmerkede søkemotorene som nå finnes på internett. Skriv ordene «klausulering» og «Benna» i søkefeltet på google og klikk i vei.

Vi som jobber med drikkevann i Kristiansund kommune mener at nordmøringer skal ha like god sikkerhet for trygt drikkevann som andre i Norge. Det tror vi alle er enige i. Det kan da virke som at enkelte, heriblant Tidens krav, mener at norske regler for drikkevannshygiene er for strenge, og at de bør lempes på. Vi deler ikke et slikt standpunkt. Tvert imot tilsier økt reisevirksomhet, stadig nye smittestoffer og klimaendringer at reglene heller bør skjerpes.

En utvikling med mer avslappet (eller «smidigere» som andre vil si) holdning til byggeforbudet i nedbørsfeltet til den eneste drikkevannskilden på ytre Nordmøre som har god råvannskvalitet og samtidig nok kapasitet til å forsyne en større befolkning vil etter vårt syn føre galt av sted.

Vi vil tro at flertallet av Nordmøres befolkning også ser dette. Vi håper også at noen der ute setter pris på den jobben som blant annet fagarbeidere, ingeniører, entreprenører, grunneiere og ansvarlige politikere i Norge gjør for å sikre at vi og våre etterkommere skal ha tilgang på rent drikkevann.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags