Kommunegrenser i veien for barnas beste

Av

Noen kommuner er så små at de ikke har nok barnevernsansatte til akuttberedskap. Det rammer samfunnets aller svakeste: barn som opplever omsorgssvikt. Kommuner som ikke har akuttberedskap innen utgangen av 2018, bør miste retten til å drive barnevernstjenester.

DEL

LeserbrevBarnevernet skal beskytte barn som ikke får hjelpen og omsorgen de trenger, uansett hvor de bor i landet. Regjeringen har nylig styrket barnas rettsvern ved å gjøre barnevernsloven til en rettighetslov. Barnevernet har nå ikke bare plikt til å hjelpe, men alle barn har selvstendig rett til hjelp. Heldigvis. Da er det svært alvorlig at noen kommuner ikke får det til.

Hva skjer med barna som trenger hjelp når ingen er på jobb og står klare til å hjelpe? Tall fra i fjor viser at nesten halvparten av kommunene ikke har tilstrekkelig formalisert akuttberedskap utenfor kontortid. Det betyr at det for mange barn er usikkert hvilket tilbud som venter dem dersom det verste skulle skje.

Barnevernstjenesten i kommunene skal bistå de barna som trenger det, når de trenger det. I dag har 31 kommuner ett eller færre årsverk i barnevernstjenesten, mens 68 kommuner har færre enn to. Mange velger å inngå interkommunale samarbeid med omkringliggende kommuner, og de aller fleste steder fungerer barnevernet og akuttberedskapen godt. Men noen små kommuner tar på seg for store oppgaver alene.

Døgnbemanning kan være krevende i små kommuner, og vi har sett eksempler på at det noen steder er bortprioritert. Det vil si at ingen tar telefonen om et barn trenger akutt hjelp av barnevernet om natta. 
Kommuner uten døgnberedskap bryter loven. Men først og fremst er det et svik mot barna.

Geografi skal ikke være avgjørende for hvilke barn som får hjelp, eller hvor god hjelpen er. Å drive et godt barnevern i små kommuner kan være utfordrende. Akuttberedskap betyr at man ofte må ha mange ansatte og liten arbeidsmengde. Små kommuner har også ofte utfordringer med å rekruttere nok og riktig kompetanse. Fagmiljøet blir lite og sårbart. Det gir usikkerhet – og en dårligere tjeneste.

Riksrevisjonen er blant dem som har påpekt at mange kommuner ikke tilbyr det barn og familier i barnevernet har behov for. Utfordringen er størst i de små kommunene. Barnevernsledere i store kommuner vurderer den samlede kompetansen i tjenesten som betydelig mer positiv enn barnevernsledere i små kommuner. Det må vi ta på alvor.

De siste årene har Regjeringen styrket det kommunale barnevernet med 1100 nye stillinger. Også neste år øremerkes det penger til dette. Det pågår også et stort arbeid for å heve kompetansen i tjenesten. I år brukes det 80 millioner kroner på dette. En slik satsing krever samtidig at man våger å løfte blikket og gjøre som trengs for barn får like god hjelp i barnevernet, uansett hvor de bor, og når behovet oppstår.

Et godt barnevern er avgjørende for de mest utsatte barna våre. Et godt barnevern er faglig sterkt og beredt døgnet rundt. Fra neste år bør bare kommuner som klarer å oppfylle disse kravene, få drive denne tjenesten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags