Barnehageprofitører tar penger fra barna fordi de kan. Hva gjør vi med det?

Palma Kleppe

Palma Kleppe Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sjefen kom i Porsche og med Rolexen på håndleddet. Også på dette foreldremøtet var han kort og virket misfornøyd.

At barnehagen hadde slitt økonomisk hadde vi som jobbet der fått kjenne ettertrykkelig på. Flere av oss gråt etter arbeidsdagen - av utmattelse, men også av erkjennelsen av at vi også den dagen hadde kommet til kort overfor barna. Sykefraværet var allikevel lavt, for vi kom på jobb syke. Vi visste godt hva som ventet barn og kollegaer hvis vi ble hjemme. Vårt fravær ville bety halvparten så mye omsorg til barna, og dobbelt så mye jobb på kollegaene. Vikarbudsjett fantes ikke - vi hadde fått klar beskjed om at vi var i en økonomisk krise.

Vi forsøkte alt vi kunne for å gi alle barna stell og omsorg. Men situasjonen med to ansatte på en full småbarnsgruppe det meste av dagen, førte til at hverdagene var en konstant kamp mot klokka. Ett- og toåringene fikk skifta bleier altfor sent. Måltider, påkledning, soving og andre elementære behov, måtte alt gjennomføres etter samlebåndsmetoden.

Forskning har vist at antall ansatte har størst betydning for god kvalitet i barnehagen. Vi var alt for få ansatte, og forutsetningene for å være påkoblet hvert enkelt barn var ikke til stede. For barna hjalp det lite at vi gjorde så godt vi kunne: de trengte mer.

Vi ansatte ble oppfordret til å være «løsningsorienterte», og mye tid på personalmøtene ble brukt til å snakke om at det å se løsninger fremfor begrensninger var et valg vi måtte ta. En “løsning” som førte til mye diskusjon og uenighet på møtene var eierens forslag om å ta inn et barn ekstra utover det som var tillatt i godkjenningen. Barnet skulle ikke registreres eller rapporteres inn til bydelen. Foreldrepengene det ekstra barnet ville tjene inn, skulle gå til å betale for nye lekeapparater til barna neste vår.

Men neste vår ble barnehagen slått konkurs igjen. Eieren var overrasket da vi etterlyste lekeapparatene. Hvordan kunne vi gjøre det nå som han sto i en så vanskelig situasjon?

«Overrasket» var også vi ansatte da tilsynet viste hva eieren hadde gjort seg skyldig i. Omfattende økonomisk kriminalitet og misbruk av offentlige midler og foreldrepenger, i et omfang som førte til en tre år lang fengselsstraff. Av mediene ble han omtalt som hjernen bak Norgeshistoriens største barnehagebedrageri. Pengene ble brukt på det Dagbladet beskrev som “en liten hær av luksusbiler og luksusbåter, luksushytte, flere herskapshus og smykker og klokker verdt opp til 300.000 kroner stykket”.

Han gjorde det fordi han kunne, skal han ha sagt i rettssaken.

Før eieren ble satt i fengsel rakk han å selge barnehagen til en ny eier som fortsatte driften. Denne eieren ble i 2019 også funnet skyldig i brudd på barnehageloven, der pengene ikke hadde kommet barna gode, men derimot havnet i egne lommer. Hun ble idømt et tilbakebetalingskrav på 1,6 millioner kroner.

Men hun ble ikke fratatt muligheten til å fortsette å drive barnehagen, i likhet med alle andre som blir dømt for brudd på barnehageloven. Hun kan trekke fra tilbakebetalingskravet i sine driftsbudsjetter i årene som kommer- og i realiteten er det barna som som betaler for svindelen.

Det er nå så mange saker i mediene om barnehagetilsyn som har ført til tilbakebetalingskrav, at det ikke kan kalles anekdoter eller enkelthendelser. Det faktum at det kun er en prosent av barnehagene som har hatt tilsyn, bidrar til et inntrykk av at mediesakene kun er toppen av isfjellet.

Parallelt roper barnehageansatte og fagorganisasjonene om at det er så få ansatte med barna at det knapt kan kalles forsvarlig. Foreldre føler seg lurt - og det med god grunn.

For i barnehageloven står det at “offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode”. Dette er det tilsynelatende bred enighet om.

Direktør Anne Lindbo i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har uttalt om de mange sakene i bedragerisakene i media: Så vet vi dessverre også at det her – som i alle andre deler av samfunnet – finnes noen få personer som dessverre har vært villige til å senke kvaliteten på tjenestene for å oppnå høyere privat fortjeneste. Disse skal ikke ha noen plass i vår sektor.

Nå har PBLs egen styreleder, etter at både kommunen, Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet (Udir) har vurdert tilsynssaken, blitt en av «disse». Han slapp billig unna med et tilbakebetalingskrav på 800.000, selv om Udir har kommet frem til at det reelle avviket var på hele 2.990.679 kroner. Styreleder Eirik Husby har på organisasjonens vegne uttalt at det å sikre nok ansatte til barna gjennom en lovpålagt bemanningsnorm ville være urettferdig for folk som driver slik som ham selv, fordi staten ikke har bidratt med nok penger.

Økonomien i Husbys barnehager ser ihvertfall ut til å kunne betale for nok ansatte til barna. Husby og hans makker tok ut 7,75 millioner i utbytte - i tillegg til 10 millioner i lønn i tidsrommet 2013-2015. Alt dette har de fått til ved å holde bemanningen på samme lave nivå som barnehagebedrageren overfor sparte inn pengene på.

Husby har sagt at han driver barnehager på grunn av det brennende engasjementet for tilbudet barna får. Likevel er det nettopp tilbudet til barna som har blitt ofret. For 17,75 millioner over to år kunne barna fått tilgang til en hel del kvalifiserte ansatte. I tillegg kommer de verdiene han har tatt ut fra alle underselskapene han eier og leier ut tjenester fra til sine egne barnehager - også kalt « skjult utbytte». Hvis det er et brennende engasjement som ligger til grunn for å drive barnehage - hvorfor da ikke drive ideelt hvor alle pengene går til tilbudet til barna?

Signaleffekten i at PBL sin egen styreleder driver ulovlig, uten at PBL tar avstand fra det, er problematisk: ta pengene fra barna og putt de i din egen lomme. Fordi du kan. Det er et hån mot de som driver seriøst.

Det gjør det vanskelig for stat og kommune å legitimere større bevilgninger til barnehagesektoren, selv om enkeltstående og ideelle barnehager sliter med å få driften til å gå rundt og samtidig gi et godt tilbud.

Det er et varsel om at er det på tide å ta noen politiske grep for å gi pengene tilbake til barna.

SV har fremmet forslag om å endre lovverket slik at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, og at disse pengene ikke går til privat profitt. Forslaget skal behandles på Stortinget i november. Hvem stemmer i barnas favør?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken