Vi skal ikke legge ned noen kommune og lage nye bydeler, vi skal derimot bygge og skape en ny kommune

Roald Røsand sitter på kommunstyret i Averøy for Venstre.

Roald Røsand sitter på kommunstyret i Averøy for Venstre.

Av
DEL

LeserbrevEgentlig hadde jeg ikke tenkt å ta en diskusjon om kommunereform i media, da jeg mener dette slaget må stå i de respektive kommunestyrer. Imidlertid føler jeg meg presset til å motsi noen av tankene og holdningene til vår ordfører Ingrid Rangønes.

I kommunestyret i Averøy 5. februar ble hun pålagt å ta opp samtalene med nabokommunene om en framtidig storkommune. Venstre foreslo at vi skulle inngå forhandlinger med basis i intensjonsavtalen (4K) som allerede er vedtatt. Dette ble stemt ned, men ordføreren ble som sagt pålagt å oppta samtalene med nabokommunene som et første steg.

Når hun da går ut i media på den måten hun gjør, innbyr det i hvert fall ikke til at samtaleklimaet blir godt og fordomsfritt. Det virker som om hun for alt i verden ikke vil samtale og samhandle med Kristiansund. Hun hevder vi må tenke større, og på nytt begynne å snakke med Eide og Fræna. Som hun sa i kommunestyret; enda større både mot indre og ytre og mot nord og sør.

Dette er selvfølgelig samme taktikk som da hun stemte ned Snarveien. Forslaget hun la fram med trasé over Sveggvika og øyene, ville fått en kostnad på flere milliarder og er selvfølgelig komplett urealistisk. Hun forsøker å framstå som positiv, men vet selvfølgelig da også at prosjektet ikke blir gjennomført.

Den samme taktikken bruker hun i reformdebatten. Hun vet selvfølgelig at å samle hele Nordmøre og deler av Romsdal er urealistisk, men vil framstå som positiv til reformen. Hun etterlyser at vi i opposisjonen skal være ærlige. Den oppfordringen synes jeg faktisk hun bør ta innover seg selv.

At Nordmøre holder på å gå i oppløsning er det mange som har skrevet om, og jeg behøver ikke reflektere over det faktumet. At regionssentret vårt er Kristiansund er et annet faktum. Alle andre steder er utviklingen og veksten rundt bysentra, det skjer også hos oss, og er en sannhet, enten vi vil eller ikke. Det er allerede mange positive ting som skjer i byen, med Campus, Helseinnovasjonssenteret, Ishall, nye barnehager og skoler, flere omsorgssenter etc., etc., samt at Kristiansund kommune har full kontroll på økonomien.

Problemet er at styrkeforholdet mot de to andre bykommunene i Møre og Romsdal blir så ujevn. Det er dessverre slik at det er «kjøttvekta» som teller når f.eks. statlige arbeidsplasser skal fordeles og ved lokalisering av andre fylkeskommunale og statlige tjenester og tilbud.

Averøy og Kristiansund har hatt et felles bo- og arbeidsmarked i flere generasjoner. Etter at tunnelen åpnet for ni år siden, har samkvemmet og samarbeidet eksplodert. Trafikken gjennom tunnelen er firedoblet i forhold til da ferga gikk. Bare i Kristiansund kommune arbeider det 148 personer som har bosted Averøy, i tillegg til det mangedoblede i organisasjoner og privat næringsliv. Heldigvis er det også ca. 250 personer som bor i byen og har sitt arbeid på Averøya.

Det som imidlertid bekymrer meg voldsomt er hvordan en kommune som Averøy, med knappe 6000 innbyggere, skal makte å opprettholde tjenestetilbudet til sine innbyggere. På grunn av reduserte rammeoverføringer, taper vi 2,3 millioner kroner hvert år i tjue år framover. I tillegg må vi redusere eiendomsskatten fra 7 % til 5 %. Dette utgjør ca. 6,8 millioner kroner pr. år.

Dessuten sier vi nei til et engangstilskudd på flere titalls millioner kroner. Når vi sitter i budsjettmøter i desember, flytter vi på halvstillinger og diskuterer kjøp og salg av småtterier for å få balanse i budsjettet, mens vi lar de store beløpene seile forbi oss.

Jeg er oppriktig glad i Averøy og ønsker å bo der. Jeg er averøying og vil forbli det. Vi har et dyktig og ekspansivt næringsliv som skaffer inntekter til kommunen og vi har en fenomenal natur med flotte turområder. De frivillige lag og organisasjoner er dyktige og engasjerer mange og legger ned en fenomenal jobb. Imidlertid må vi ta realitetene innover oss og de kommunegrenser som nå har eksistert i snart 60 år, må tas opp til vurdering.

Kommunikasjoner, IKT, samhandling, levestandard, forventninger fra innbyggerne og samfunnsutvikling har tross alt utviklet seg siden tidlig på 60-tallet. Med den regjeringen som nå sitter vil nok ikke reformarbeidet reverseres. (For øvrig er dette faktisk et forslag fra Arbeiderpartiet fra før årtusenskiftet).

I alle andre sammenhenger er det en fordel å forhandle for å få et best mulig resultat for alle deltakere. Det samme er situasjonen når nabokommuner setter seg ned for å legge fram sine fortrinn og utfordringer. Kristiansund kommune har plassmangel, Averøy og Tingvoll kommuner har rikelig med plass. Hvilke funksjoner skal ligge i Averøy, hvilke tiltak må gjøres i Tingvoll og hva kan Kristiansund tilby?

Disse temaene bør være agendaer i slike samtaler. Vi har for øvrig en vedtatt intensjonsavtale som allerede inneholder noen av disse punktene. Det må vel være bedre å innta en forhandlingsposisjon nå, enn å få tredd løsningene over hodet på oss

Det har nok etter hvert gått opp for alle at reformarbeidet ikke blir reversert. Realitetene ved å stå alene er åpenbart dårligere. Virkelighetsbildet etter at det i 2016 ble vedtatt at Averøy kommune skal stå alene, har endret seg dramatisk. Dette må vi ta innover oss og ikke sitte passiv, eller enda verre; stritte imot.

Til slutt vil jeg si: Vi skal ikke legge ned noen kommune og lage nye bydeler, vi skal derimot bygge og skape en ny kommune. Denne skal ivareta de offentlige tjenester innbyggerne våre har krav på. Den eneste måten vi kan få det til på er å utvikle større enheter ut ifra de fortrinn vi har, og basert på de forutsetninger vi har, til felles beste for hele befolkningen i regionen vår.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags