Tall for Averøy – svar til Håkon Dretvik, Frp

Signhild Marie Kongshaug, leder i Averøy Arbeiderparti

Signhild Marie Kongshaug, leder i Averøy Arbeiderparti Foto:

Av
DEL

LeserbrevI sin replikk til meg (17.07. 2019) viser 2.-kandidat for Fremskrittspartiet, Håkon Dretvik, til at de frie inntektene til Averøy kommune har økt de siste årene, og at vi på grunn av dette har hatt mulighet til å realisere flere gode prosjekter denne perioden. Her mener jeg det er nødvendig å se litt mer nyansert på disse tallene, og faktisk belyse noen av kostnadssidene vi har i kommunen også. Frie inntekter som Dretvik henviser til, er for 2019 til sammen 326,5 millioner kroner. Dette er rundt regnet det staten mener at vi skal finansiere vårt samlede velferdstilbud med. Slik fungerer det dessverre ikke. Driftsbudsjettet har en samlet utgiftsside på vel 411 millioner. Mesteparten av dette er lovpålagte tjenester fra staten. Dersom man bare skal se på økningen i såkalte frie inntekter, uten å se på kostnadssiden, gir det kanskje ikke et helt riktig bilde. Kostnadene vi har er større enn overføringene vi får fra staten. Overføringene fra staten øker ikke engang nok til å dekke beregnet lønns- og prisstigning. Da må det gjøres andre grep. Vår viktigste oppgave er tross alt å sikre gode tjenester og gode velferdstilbud til våre innbyggere.

Dretvik garanterer videre at Frp vil få bukt med eiendomsskatten, og skriver at vi er i Norgestoppen når det gjelder innkreving av eiendomsskatt. Ja, i likhet med svært mange andre kommuner i Norge har vi innført eiendomsskatt. Tall fra SSB viser at hele 371 av rundt 400 kommuner har gjort det samme. 288 av disse har eiendomsskatt på bolig. Antall kommuner som har innført eiendomsskatt har også økt de siste årene. Det må jo være en grunn til at så mange kommuner har valgt å gjøre dette. Til og med kommuner styrt av FRP har sett seg nødt til å gjøre det samme.
Nå er det vel slik at det er ingen av oss som er store forkjempere for eiendomsskatt, men hva er alternativet? Jeg er stygt redd for at resultatet hadde blitt et dårligere tjenestetilbud og mindre rom for investeringer. Vi hadde nok kunne sett langt etter både nye skoler, sykehjem og demensboliger uten disse inntektene. Det ville mest sannsynlig ikke vært mulig å finansiere de lovpålagte tjenestene, eller investert i nye prosjekter uten.

Dersom Frp kan gi oss en løsning som sikrer en finansiering av økt velferd, det samme tjenestetilbudet, de samme investeringsmulighetene, samtidig som inntektene reduseres, vil vi i Arbeiderpartiet gjerne se på dette.

Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags