«Leve Nordmøre» - på grensa til Trøndelag

Av
DEL

LeserbrevGruppa «Leve Nordmøre» ble født hjemme på Aure, slik som undertegnede ble, etter en protestaksjon med nesten samme navn; Aksjon «Leve Nordmøre», mot rasering av helsetilbuda våre.

Aure og Smøla kommune spleiset på buss tur –retur Ålesund for å delta på det, etter hvert, landskjente styremøtet i HMR i Ålesund, 27. mars. Vi møtte mann- og kvinnesterke opp med gule vester og røde kort.  

Vi er alle kjente med utfallet av møtet, og det ble stille om Aure rehabiliteringssenter sin skjebne. Det var kommet et privat initiativ, dagen før saken om nedleggelse skulle behandles. Utsettelse av saken ble en selvfølge. Etter ei tid dukka Anja Solvik opp med sin bunad og representerte noe som rørte ved oss alle. Kanskje fikk hun lokka fram «ur-nordmørskvinna» i oss? Hennes geniale stunt utenfor fødeavdelinga er blitt en bevegelse for hele landet, og det er intet mindre enn en bragd! La oss håpe at demokratiet fortsatt fungerer og at folk blir hørt.

Det gikk enda et par uker med «stillhet» omkring rehabens skjebne. Så ble gruppa «Leve Nordmøre» -på grensa til Trøndelag oppretta på Facebook. Medlemstallet her er i skrivende stund ca. 550, og tallet øker jevnt og trutt. Vi hadde en sterk og meningsfull aksjon med nærmere 200 deltakere på Brekka, nettopp på grensa til Trøndelag. Gamle og unge, syke og friske aurgjeldinger og nordmøringer stilte kampklare opp. Dessverre så beveger vi nordmøringene oss med kommunenes oppsigelser av samhandlingsavtalene med HMR, faretruende nær trøndelagsgrensa, og mange ønsker seg over. I hjertet vil vi uansett være nordmøringer.

Aure rehabiliteringssenter (rehaben) sin sentrale plass

Rehaben har en sentral plass i auresamfunnet og på Nordmøre for øvrig. Mork rehabiliteringssenter i Volda har tilvarende funksjon der og i regionen.

Drift av disse bidrar til arbeidsplasser, og kompetanse. HMR snakker ansatte ned, og sier, riktignok litt mellom linjene, at et argument for nedleggelse er «å ha et robust fagmiljø.». Jeg ønsker at den meget tynne utredninga kunne sagt noe om hva det innebærer. Det må forstås som at det ikke ER god nok fagkompetanse på Aure? Hvilken kompetanse er det i så fall som mangler, og er det ikke da HMR sitt ansvar å skaffe denne kompetansen til veie? Etter det jeg kjenner til er at man muligens kunne ønsket å ha en psykolog ansatt, ellers er alle fagområder som kreves i denne spesialisthelsetjenesten på plass. De ansatte har høy kompetanse i sine fag, og er oppdaterte med kurs og videreutdanning.

Ikke minst bidrar rehaben med TILGJENGELIGE HELSETJENSTER, slik Pasientlova sier. Rettigheten gjelder, utrolig nok, enten man bor i urbane eller i grisgrendte strøk. Hører dere det, Høie og dere andre i HF?? Vi skal ha rimelig avstand til spesialisthelsetjenester vi i løpet av livet måtte ha bruk for. Det kan ikke være slik at f.eks. en slagrammet takker nei til opphold og rehabilitering på grunn av for lang reisevei til og fra behandlngssted. For det vil nemlig dessverre bli konsekvensen. I neste trinn taper man arbeidsevne, inntekt og kommunen taper skatteinngang. Dette I tillegg til at pasienten får dårligere livskvalitet og et økt hjelpebehov. Her kunne jeg nevnt flere pasientgrupper, men dere har tatt poenget nå.

Rehaben bidrar med sårt tiltrengt bosetting av unge i etableringsfase og til et mer stabilt innbyggertall i en kommune med negative fødselstall. Ingen trenger å være forsker for å forstå at utradering av en nøkkelbedrift på et lite sted, vil ha selvforsterkende og negative effekter.

En så sentral aktør som et helseforetak har også et samfunnsansvar. Det er udiskutabelt. Men dette har vi gjennom flere runder sett er totalt fraværende, og med skrekkelige resultater.

Innsparingsargumentet som ikke finnes

HMR mener det er innsparing i å legge ned, evt. inngå avtale om privat drift av rehaben. De har lovet bort 4 døgnsenger til Ålesund, og drift av et ambulant team ved DMS i Kristiansund. Det siste for å sukre pillen når det ikke er flere funksjoner igjen der i byen. Ingen har hittil sett et regnestykke på dette; og det bør da være det minste et styre etterspør hos administrasjonen i en konsekvensutredning. Og hvor er forresten den?? Det hele framstår som en farse, og er så lite troverdig at i en annet selskap hadde hele administrasjonen blitt bedt om å gå. Spillereglene er klare; svaret er gitt på forhånd, og man lager et klønete møte der man tilsynelatende leker bedrevitere for at vedtaket skal passe til svaret..

Ved styrets neste behandling av rehabens skjebne vil vi være oppmøtte, vær trygg. HMR må, for å etterlate seg et snev av troverdighet, kunne legge fram relevante tall som argument for nedlegging, evt. privatisering.

Ap sin stortingsrepresentant og fylkesordførerkandidat fra Sunndal, Tove-Lise Torve inviterer «Leve Nordmøre» til Stortinget 14. mai, for å overvære spørretimen. Representantforslag fra Toppe, Lien og Lundteigens forslag om reversering av vedtak om nedleggelse av fødeavdelinga, Aure rehabiliteringssenter og DPS på Sjøholt skal behandles. Vi gleder oss til å møte opp, og ser på dette som ei oppvarming til møtet i HMR.

Helseforetaksmodellen må skrotes

Helseforetaket går med dundrende underskudd; ikke mindre enn beregnet 80 millioner i 2019. De totale utgiftene skal reduseres med 131 millioner kroner. Etter Remmes avgang er nå Kvernmo satt til å rydde opp. Det er godt mulig han er i stand til det. Men dersom styret har et snev av ryggrad vil jeg påstå at det er deres plikt å melde ifra til Høie og departementet at de er satt til ei oppgave det er umulig å gjennomføre, sett i lys av lovkrav og geografiske forhold. Nei. Det skjer dessverre ikke; man kaster i stedet sjef etter sjef, og de lander mykt med digre fallskjermer. Samme problematikk gjelder for alle foretak i hele Norges land.

Helseforetaka er bevisst underfinansiert av ei regjering som har profitt som mantra. Dette er mål nummer en; mål to; som burde stå som nummer en og hete LIKEVERDIGE TJENESTER, uansett bosted, finnes knapt. Jeg ønsker meg tilbake til «gamle dager» da helsenorge var finansiert slik a ALLE hadde noenlunde lik tilgang til tjenestene.

Et langsiktig mål med underfinansiering av helseforetaka er privatisering og sentralisering. Distrikta utarmes; folk flytter etter tjenestene for å ha trygghet og nærhet til sykehus og spesialisthelsetjenester.

Helseforetaksmodellen i den form den har i dag kan beskrives som en glasskule med et lite hull i toppen der Høie sitter som en propp. Ingen, bortsett fra han har innvirkning på styrenes gjøren og laden. Den politiske og regionale påvirkningen rent formelt er helt borte etter Høies fjerning av brysomme politiske representanter fra styrene. Her skulle det styres kun med fagkompetanse innen helse. Vi kan vel være enige om at en aldri så liten geografisk og politisk kompetanse hadde kledd styret i HMR. Slik foretaka er organisert i dag minner det om noe helt annet enn et moderne demokrati.

- Du kan ta bygdefolket ut tu bygda, men aldri bygda ut tu bygdefolket.

- Du kan ta nordmøringen ut tu Nordmør, men aldri Nordmør ut tu nordmøringen.

- Du kan ta aurgjeldingen ut tu Aure, men aldri Aure ut tu aurgjeldingen.

- Du kan ta nordmøringen ut tu rehaben, men aldri rehaben ut tu Nordmøre.

SKROT HELSEFORETAKSMODELLEN! LEVE NORDMØRE!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags