«Mirakelet» på Aure Rehabiliteringssenter

Jan Ståle Alme er imponert over behandlingen på Aure Rehabiliteringssenter.

Jan Ståle Alme er imponert over behandlingen på Aure Rehabiliteringssenter.

Av
DEL

MeningerUndertegnede er på vei ut dørene etter nesten tre uker ved Aure Rehabiliteringssenter. Man har fått tid til å reflektere over verdien av å ha et slikt behandlingssted tilgjengelig i et av verdens rikeste land.

Her finnes intet hierarki blant de ansatte. Her er du like mye verdt enten du er daglig leder, vaktmester, fysioterapeut, kjøkkenansatt, osteopat, sykepleier eller bruker av tilbudet.

Blant mange som jobber her så vil jeg si: takk til primærkontakt Oddveig, takk fysioterapeut Elisabeth og medhjelper Vegard, takk til rådgiver Bjørg, takk til psykomotorisk fysioterapeut Ronny og takk til osteopat Michael. En mann som takket være Nils bare gikk under navnet «ostepop» mannen, da man kunne føle seg som en etter å ha vært ferdig knadd å trykket på.

Takk til nattevaktene jeg av og til skremte vettet av. Takk til et smilende og serviceinnstilt kjøkkenpersonell, som sørget for at vi aldri følte på sulten. Takk til en vaktmester, som alltid sa god dag og er en del av et fantastisk arbeidsmiljø.

Takk til Aud Bente som sitter på toppen og leder et fantastisk tverrfaglig team. De beste lederne ser kvaliteten og arbeidsgleden blant sine «fotsoldater», og hva dette betyr for arbeidsmiljøet. Særlig når man til stadighet føler på «sparekniven» som lurer bak hvert eneste hjørne.

Aure rehabiliteringssenter

Her ser de «hele» deg som person og bruker av behandlingsstedet.

Her ser de verdien i enkeltmennesket.

Her ser brukeren et tverrfaglig miljø som samarbeider for ditt beste.

Her utfordres og oppfordres du til å se verdien av deg selv.

Her utfordres du fysisk og mentalt til å yte for ditt eget beste.

Når jeg nå jeg nå går ut av dørene her, så er det med et smil om munnen, etter å ha blitt kjent med nye mennesker, som alle har sine utfordringer når hverdagen setter inn igjen. Takk til blant andre Silje, Kristin, Ellinor, Sidsel, Kirsti, Nils, Gunnar, Torill, og Eline. Dere er alle unike på hver sin måte, og jeg har vært privilegert som har fått blitt kjent med dere på ulikt vis.

Nå har vi fått en del «verktøy» utdelt som vi kan ta med oss videre, når resten av våre liv skal leves. Og mitt håp er at dere alle bruker dem for det de er verdt! På vei hjem igjen, så er det allikevel en tanke som gnager mitt sinn! Hvem er disse menneskene som ved sine FULLE FEM som ønsker å ta vekk dette tilbudet? Et tilbud som gir håp om en lysere framtid for enkeltmennesker!

Som nyvalgt politiker i nye Molde kommunestyre, så er min oppfordring til ledelsen i Helse Midt og til politikere, enten du er valgt på fylke eller kommunalt plan.

Få opp øynene!

Det i mitt hode en dårlig vits når det snakkes i fullt alvor om å rive fra hverandre og ødelegge et kompetansemiljø, som hjelper enkeltmennesker til en bedre hverdag. Sentrale og lokale myndigheter må forstå at et slikt kompetansefelt og ansvar ikke kan pålegges hver enkelt kommune.

Aure Rehabiliteringssenter fortjener å få oppgradert sin «Grunnmur»!

Med dette mener jeg at dette stedet fortjener en oppussing av huset fullt ut! For her finnes kvaliteten på innsiden i form av et fantastisk personell som fortjener de beste forhold. Det offentlige har i «kjent» stil her, som andre steder, dessverre forsømt seg når det gjelder oppgradering av egen eiendomsmasse. Jeg er brennsikker på at dette skjer på så altfor mange plasser i vårt rike land, noe som igjen går utover enkeltmennesker som trenger liknende tjenester.

Som enkeltmenneske og politiker, så lover jeg å bidra så godt jeg bare kan for at steder som Aure Rehabiliteringssenter skal få leve videre.

Mirakelet

Til sist om overskriften på dette innlegget «Mirakelet» på Aure Rehabiliteringssenter.

Da undertegnede kom hit, så hadde jeg gått med voldsomme smerter fysisk i et års tid, og hadde forberedt meg på at dette kunne bli enda verre i årene som kommer. Da man i utgangspunktet er født med litt for mange feil. Eller sagt på en annen måte, født litt på halv 8 om du vil ...

Etter å ha blitt grundig utredet av fysioterapeut og annet fagpersonell, hvor man så på helheten, så skjedde «mirakelet» på tredje runde sist tirsdag hos osteopaten. Fysiske rykk i skjelett og bein ble utført. Griser fløy forbi mine netthinner før jeg kom ut av tåkehavet igjen. En «quick fix» kalte «ostepop» Michael det. For der gikk jeg plutselig rundt på gulvet UTEN smerter!

I dag går jeg ut herfra rakere i ryggen enn på lenge. Det hadde jeg ALDRI forestilt meg da jeg kom hit.

At jeg kan få tilbakefall er noe jeg må regne med. Men her fikk jeg et svar på at det kan gjøres noe med utfordringen, fordi noen så helheten i kroppens oppbygging. Flere burde få anledning til å oppleve dette stedet, hvor man ser «hele» mennesket. Tverrfaglig kompetanse på et behandlingssted er gull verdt!

Om myndighetene hadde satset enda mer på dette, så tror jeg den allerede overbelastede allmennlegestanden i Norge ville bli takknemlig i det lange løp.

Mvh fra Aure, på vei hjem til Eidsvåg med et positivt sinn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags