Matsikkerhet, klimatiltak og kupromp

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I dagens koronatåke og selvpålagte karantene har jeg fått god tid til å lese aviser – 4-5 om dagen. Det jeg har oppdaget er at noen, også i denne tiden, har vært opptatt av forhold som matsikkerhet, klimatiltak, kupromp og andre forhold som har betydning også framover etter at pandemien har brent ut.

For meg har matsikkerhet vært et viktig politisk spørsmål i ganske lang tid – flere år. Og det har vært underlig og foruroligende å se hvordan myndighetene over ganske lang tid har bygd ned eller nedlagt matvarereservene i form av f.eks. kornlagre. Den seinere tida har i tillegg slike spørsmål blitt enda mer aktuelt. I tillegg har deler av debatten blitt stadig mer kronglete og uoversiktlig. Jeg tenker da på hva jeg opplever er en blanding av veganere og klimafanatikere som, i alle fall tilsynelatende, går til et samordnet angrep på norsk landbruk. Og, som vanlig, godt hjulpet av en del politikere.

Det noe av saken gjelder er hva jeg opplever som et angrep på norsk landbruk, i alle fall den delen som driver med ulike former for kjøttproduksjon. Særlig er kua utsatt. Noen tar utgangspunkt i at det er mer nyttig å produsere grønnsaker og korn enn dyrefor. Andre begrunner motstanden med kua som luftforurenser. Og bak dette ligger det antagelig også andre motiver. Det er ikke bare kupromp som lukter.

Viktig diskusjon

Slik jeg ser det er det selvfølgelig legitimt og kanskje også nyttig å diskutere hvor stor andel av den dyrkbare jorda vår som skal nyttes til frukt og grønnsaker, matkorn, m.m., og hvor mye som skal brukes til beite og fôrproduksjon. Dette er en diskusjon det er viktig å holde ved like. Både i forhold til matsikkerhet og i forhold til bruk av våre ressurser og muligheter for matproduksjon. Distriktslandbruket, strukturen i norsk landbruk, er avhengig av gode løsninger på slike spørsmål. Og med tanke på at det bare er ca. 3% av landet som dyrkbart og som kan brukes til annet enn beite, er utnyttelsen av beitearealet åpenbart av vesentlig betydning. I alle fall når en er opptatt av at vi skal produsere mat i hele landet. I Finnmark så vel som på Hedemarken.

Kjære bonde!

De synspunktene jeg imidlertid ikke synes en bør legge til grunn i denne diskusjonen, er følgende to tilnærminger. For det første at dyrebasert jordbruk er særlig forurensende og må reduseres eller avvikles av denne grunn. I alle fall er det grunn til å være oppmerksom på at metan som jo i stor grad er hva kua slipper ut, ikke kan sammenlignes med CO2. Metan har en halveringstid på bare 12 år og metanivået i atmosfæren har det siste tiåret vært klart lavere enn tidligere. Dette i klar motsetning til CO2.

Må utnytte fortrinn

Det andre, og mer eksotiske utgangspunktet jeg mener en må avvise, er ønsket om en avvikling eller sterk nedbygging av et kjøttbasert landbruk. Skal en ivareta norsk landbruk som en viktig faktor i distrikts-Norge, sikre at vi i størst mulig grad kan brødfø oss selv, så er vi avhengige av å nytte det særlige fortrinnet vi har i store og gode beiteressurser i utmark og fjellområder. Skal vår forsyning av mat i størst mulig grad være uavhengig av import, må vi utnytte de særskilte fortrinn vi har. Og i store deler av Norge er det i hovedsak dyrehold og utnyttelse av beiteressurser som er mulig. Og, etter min mening, det eneste som er bærekraftig i et mer helhetlig perspektiv.

Samtidig er det viktig i et klimaperspektiv at også landbruket arbeider systematisk med å bedre klimaregnskapet sitt. Og her er det mange ting en kan ta tak i. Både mer direkte tiltak i forhold til f.eks. fôringsrutiner, skogbruk etc. og i forhold til ressursbruk mer generelt og i bruk og utvikling av nye og bedre driftsmidler. Landbruket har da også utarbeidet en ganske omfattende plan i denne sammenheng. Problemet i dag er at landbrukspolitikken stadig får innspill fra ulike personer og interessegrupper som har en annen agenda enn landbrukets ve og vel.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken