(Nettavisen): Matprisene har gått ned med 2,7 poeng siden juli i år. Det viser ferske tall fra FNs matvareindeks (FAO). Likevel er matprisene 7,9 prosent høyere enn for ett år siden.
Prisene på korn, vegetabilske oljer, kjøtt og sukker fortsetter å falle ifølge indeksen.
Ukraina-avtalen gir billigere hvete
– Vi er inne i et midlertidig pusterom. Det er fortsatt vanskelig i sør fordi de mangler innsatsfaktorer og maten har blitt vesentlige dyrere, samt at vi har en stagnasjon i verdensøkonomien.
Det sier, Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse. Han understreker at det fortsatt er stor usikkerhet rundt verdens matforsyning.
– Faren er ikke over, men det ser ut som vi kommer oss gjennom 2022 med rimelig velfungerende markeder tross alt. Men det vil fortsatt være krevende fremover. 2023 vil bli et år med nye utfordringer. Det blir trolig fortsatt dyrt i nord og knapphet i sør, sier han.
Den internasjonale kornavtalen som er signert mellom Ukraina og Russland i juli har bidratt til å dempe noe av usikkerheten i markedet. Avtalen innebærer blant annet at korneksporten gjenopptas fra tre ukrainske havner ved Svartehavet, og 22 millioner tonn ukrainsk korn kan sendes ut i verden. Så langt overholdes avtalen.
Mandag forlot fire skip med totalt 76.800 tonn med korn og matprodukter ukrainske havner i tråd med kornavtalen, opplyste FN. Skipene skal frakte korn, hvete og andre matprodukter til Jemen, Romania, Egypt og Tyrkia.
FAO skriver at i august falt de internasjonale hveteprisene med 5,1 prosent, og markerte den tredje månedlige nedgangen på rad. Årsaken er forbedrede produksjonsutsikter, spesielt i Canada, USA og den russiske føderasjonen, og høyere sesongmessig tilgjengelighet.
Organisasjonen skrivet at gjenopptakelsen av eksporten fra Svartehavshavnene i Ukraina for første gang på over fem måneder uten avbrudd har bidratt til at prisene har gått ned.
De påpeker likevel at hveteprisene er 10,6 prosent høyere enn i fjor.
Luksusfellen-profilen: – Ikke vent på at krisen kommer
Hermetisk frukt topper prisstatistikken
Ifølge FNs matvareindeks har vegetabilske oljer gått ned med 5,5 prosent. Indeksverdien er litt under nivået i fjor. Den fortsatte nedgangen i indeksen er drevet av lavere verdenspriser på palme-, solsikke- og rapsoljer.
Meieriprodukter har gått ned med tre prosent. De internasjonale kjøttprisene har også gått ned fra et rekordhøyt nivå i juni.
Espen Kristiansen, seksjonssjef for prisstatistikk i SSB, understreker at tallene for august i Norge viser den sterkeste prisveksten på 60 år. Prisene på matvarer i Norge forsetter dermed på et historisk høyt nivå.
– Prisøkningen på matvarer fra juli i fjor til samme måned i år er på 10,2 prosent. Vi må tilbake til 80-tallet for å finne noe lignende, sier han.
Statistikken viser at for mat og drikkevarer under ett er veksten 10,4 prosent.
I februar og juli øker matprodusentene normalt prisene sine til dagligvareaktørene. Dermed opplever også forbrukerne prisøkninger i disse tidsvinduene.
Kristiansen fremhever likevel at prisene fra juni og juli i år er 7,6 prosent. Det er en prisvekst fra en måned til den neste som vi aldri har sett før i konsumprisindeksen, som viser tall tilbake til 1960.
SSBs oversikt over endringer i matvarepriser viser at hermetisk frukt, vegetabilske oljer, frys frukt, ketchup og sennep, kaffe, fryst laks og ørret, mel, fryst torsk, pasta og coscous og olivenolje har steget mest i pris, siden juli i fjor.
Prisstigningen er fra 20 til 27 prosent.
SSBs oversikt over matvarepriser viser at hermetisk frukt, vegetabilske oljer, frys frukt, ketchup og sennep, kaffe, fryst laks og ørret, mel, fryst torsk, pasta og coscous og olivenolje har steget mest i pris, siden juli i fjor.
Prisstigningen er fra 20 til 27 prosent.
– En grunn til at hermetisk frukt trumfer listen kan være fordi verdikjeden er kostbar og komplisert. Når drivstoff, energi, råvarer og metaller stiger i pris forplanter det seg gjennom hele verdikjeden, sier han.
Kraftig kritikk mot mindre bacon i pakka – nå snur matgiganten
Fiskeeksporten i været
Statistikken viser også at fryste bær har blitt 24 prosent dyrere på ett år. Til sammenligning har ferskt frukt kun steget med 1,8 prosent.
Kristiansen sier at her ser man noe av det samme bildet med fryst frukt ettersom man trenger strøm for å fryse inn varen. Det samme ser man når det gjelder fryst fisk som har blitt mye dyrere.
Generelt har prisen på norsk eksport av fisk gått i været etter korona. En hypotese er at forbrukere som normalt gikk på restaurant for å spise fisk, startet å lage fisk hjemme da restaurantene var koronastengt.
– Da restaurantene åpnet igjen fortsatte man likevel å tilberede fisk hjemme. Derfor ble det dobbelt opp, sier han, og legger til:
– Man skal ikke se bort i fra at den gode tiden for norske fiske-eksportører er med på å drive prisene opp her hjemme også.
Han mener at til tross for kornavtalen mellom Ukraina og Russland som blant annet innebærer at korneksporten gjenopptas fra tre ukrainske havner ved Svartehavet, og 22 millioner tonn ukrainsk korn kan sendes ut i verden, er det stor usikkerhet knyttet til priser og matforsyning. En joker her kan være avlingene i Europa etter en sommer preget av tørke.
