Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Det ble enighet i årets jordbruksoppgjør. Staten blar opp en rekordstor sum. Bøndene får kompensert for store ekstrautgifter til blant annet diesel og kunstgjødsel. De får også 40.000 kroner på toppen for å tette noe av inntektsgapet til andre grupper i samfunnet.
Avtalen innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Bøndenes organisasjoner krevde 11,6 milliarder. Jonas Gahr Støre har i ett jordbruksoppgjør klart å plusse på mer til bøndene enn det som var tilfellet i de åtte borgerlige årene med Erna Solberg som statsminister.
Det er selvsagt Senterpartiets deltakelse i dagens regjering som her har vært avgjørende. Er det noen som vet at de høster av det de sår, så er det nettopp bøndene. I fjor sådde bønder flest ved å støtte Senterpartiet ved valget. Nå kan de høste økonomiske frukter av denne investeringen.
Årets jordbruksoppgjør bringer tankene tilbake til det historiske opptrappingsvedtaket som Stortinget fattet 1. desember 1975. Den daværende lederen i landbrukskomiteen på Stortinget, SVs Berge Furre, gikk i bresjen for stortingsvedtaket som ga bøndene et økonomisk løft. Inntektsgapet ble noenlunde tettet i løpet av seks år. Siden den gang har pilene igjen pekt i gal retning.
Regjeringen har bevisst valgt å prioritere bøndene. Mesteparten av regningen må dekkes inn i neste års statsbudsjett. Hvis politikerne bruker for mange oljemilliarder, vil Norges Bank straffe oss alle med en høyere rente enn det som sunt er. Det bør være et tankekors, også for landets bønder.
Bøndenes organisasjoner krever å få tettet inntektsforskjellen med 100.000 kroner. Tilbudet fra staten var på 30.000, og så ble altså resultatet i forhandlingene 40.000 kroner. Regjeringen har lovet å legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.
Spørsmålet er hvor mye regjeringen er villig til å plusse på ved nye korsveier og hvor mange år det skal brukes på å tette gapet. Stortingsvalget i 2025 kan også komme til å forkludre en slik plan.
To år med pandemi og den pågående krigen i Ukraina har synliggjort et beredskapsmessig behov for egen norsk matproduksjon av en viss størrelse. Men viktigst: Det er det god distriktspolitikk å sørge for at det drives jordbruk over hele landet. Dette har sin pris, som det for samfunnet er verdt å betale. Regningen må i hovedsak dekkes kollektivt over statsbudsjettet.
Det er bare å se over grensa til Sverige, så ser vi resultatet av mislykket landbrukspolitikk. Den svenske landsbygda er nesten avfolket. Slik vil vi ikke ha det i Norge. Man høster som man sår, også i politikken.
Et historisk godt oppgjør
Enighet i jordbruksoppgjøret: – Vi har fått et nødvendig inntektsløft
