Jeg reagerte da handlelappen viste at jeg hadde betalt kr. 55,90 for en boks skinke i en Coop marked butikk. En rask telefonrunde bekreftet at dette var riktig pris jeg hadde betalt. Om jeg hadde kjøpt en slik boks på nærmeste Coop-extra butikk, hadde jeg fått den for kr. 39,90 som er 16,- kroner billigere. Dette vil jeg karakterisere som et skrekkens eksempel på hvordan Coop-kjeden helt bevisst ødelegger sin konkurransekraft der det er markedsbutikker.

Jeg skrev allerede i 2012 et leserinnlegg og pekte på at det vil være svært uheldig for utkantene å fortsette med markedskonseptet. De minste butikkene i omsetning får de dyreste prisene, slikt er ikke solidaritet Kundene er gode på å finne rimeligste pris og dette resulterer i at markedsbutikkene blir dyrest og markedstaper på den måten, at de bare blir supplerende nærbutikker.

Med slagordet «litt ditt» har samvirkebevegelsen funnet et godt og fengende slagord, men som etter min mening også forplikter. Jeg har vokst opp med samvirkelaget, som butikk i bygda og der bygdefolket selv styrte butikken og samtidig var med i en solidarisk landsomfattende kjede. Kanskje den første butikkjede i landet og landbruksbefolkningen var ryggraden i COOP-organisasjonen, som har vært med og lagt grunnlaget for dagens coop-kjede, som i mitt hode skal være en solidarisk samvirkeorganisasjon, med like priser i alle butikker i kjeden.

Prissamarbeid?

Bosettingsmønsteret har forandret seg slik at i dag bor ca. 20 prosent av befolkningen på landsbygda, mens 80 prosent bor i byene. Utviklingen har rasert lokale kjøpmenn både i bygd og by. Disse er blitt erstattet av «supermarked» og en håndfull kjeder, som med sine tiltak har sørget for å gjøre seg attraktiv i markedet, priset gjennom tilbudspolitikk, som markedet fester tillit til i den grad at kjedeeierne blir stadig rikere og rikere.

En telefon til Kiwi og Rema resulterte i opplysninger om den samme skinkeboksen viste at de også hadde på øret samme pris, som Coop extra hadde på kr. 39,90. Dette kan tyde på prissamarbeid, som gir grunn til sine refleksjoner.

Det er denne konkurransesituasjon COOP har tilpasset seg med å lage et differensiert priskonsept. De største er rimeligst, mens de minste utkantbutikkene har de høyeste prisene og følgelig blir dyrest å handle i.

Selv trofaste kunder kan bli fristet til å handle i større coop-butikker, når en får billigere varer der. Det er denne menneskelige svakhet, som markedet kaller handelslekkasje og som brukes som argument for å legge ned butikker, som av nevnte grunn blir ulønnsomme.

Enhetlig prissetting

Skal COOP ha en framtid i markedet må organisasjonen snarest sørge for å skaffe seg en enhetlig prissetting på sine varer. Det irriterer kundene at det i organisasjonen er et ulikt prisnivå, som er helt i strid med det organisasjonen er fundert på, som er og alltid har vært solidarisk prissetting. I stedet for å distribuere (og kanskje også irritere) med tre forskjellige kundeblader til den samme kunden, må det være en betydelig økonomisk besparelse å slippe med å gi ut bare ett tilbudsblad.

Det er kjedenes egen markedsføring som har skapt tilbudsbladene og ikke kundenes behov. Jeg har hørt kunder som er så forarget over denne prisforskjellen at de heller ikke handler i prixbutikken i sentrum, som er rimeligere enn markedsbutikken i utkanten, men i stedet går til konkurrenten. Grunnet den »økonomiske flerprispolitikken» som coop-kjeden praktiserer.

Solidarisk grunnprinsipp

Samvirkebevegelsen Coop er grunnlagt på et solidarisk grunnprinsipp, som i sitt vesen bryter med den tradisjonelle markedsøkonomi-tenkingen. Det betyr at medlemmene må kunne kreve at organisasjonen står fast på sine grunnprinsipper og bygger sin framtid på denne solidariteten.

Det betyr også at kundene ikke lenger aksepterer en organisasjon som sager av den greina en selv sitter på. Dersom COOP sentralt slutter med denne sagingen tror jeg kundelojaliteten vil blomstre og organisasjonens neste slagord kan bli «helt ditt», altså totalkunde i sin egen butikk. De dyreste, markedsbutikkene i utkantene, ender i dag opp som suppleringsbutikker. Dette gir sviktende omsetning og lønnsomhet i dagens konkurranse om kundene.

Seiler sin egen sjø

Ingen organisasjon er sterkere enn det svakeste ledd. Når bygdefolk har vært med og bygd en organisasjon, som møysommelig også har fått fotfeste i byene, er det dårlig solidaritet tilbake å ha en manipulerende prispolitikk, som umulig kan ha annen hensikt enn å legge ned tilbudet for de bygder som gjennom generasjoner har lagt grunnlaget for den samvirkebevegelsen, som etter min menig er kommet ut av kurs. Det betyr at kursen må legges om dersom en skal unngå flere havari for Coop-marked sine butikker!

Etter at jeg flere ganger har gjort ledelsen oppmerksom på dette er jeg skuffet over at ikke noe har skjedd. Mitt forrige innlegg lovet presseansvarlig å legge kopi av på konsernsjefens bord når han kom hjem fra ferie, dette var for flere år siden. Tilbakemelding mangler fremdeles. Overprisen på skinkeboksen er dessverre mer enn godt nok bevis på at konsernsjefen i Coopkjeden lar markedsbutikkene seile sin egen sjø!