Mulighetsrommet for Helse Møre og Romsdal

Av
DEL

MeningerPå styremøte i Helse Møre og Romsdal den 15. mai behandlet styret langtidsbudsjettet for helseforetaket. Når konstituert direktør Nils Kvernmo la fram innstillingen, satte han samtidig spikeren i kista for at Helse Møre og Romsdal skal ha noen mulighet for å oppnå de krevende økonomiske forutsetningene for å komme i mål, uten å rasere spesialisthelsetilbudet til befolkningen i Møre og Romsdal.

I langtidsbudsjettet har den øverste ledelsen tatt bort alle bygningsmessige tiltak for Ålesund sjukehus. Vi kan i korthet nevne observasjonspost/korttidspost i mottakelsen, ombygging av operasjonsavdelingen og intensiv, hvor bygningsmessige forhold i dag er til hinder for effektiv og fremtidsrettet bruk.

Alle disse endringene er tatt ut av utviklingsplanen, å bygge om var en viktig forutsetning for å nå målsetningen om effektiv drift, uten at det vil gå på bekostning av den øvrige driften i helseforetaket.

Illusjon

At utviklingsplanen som er utarbeidet for å utvikle helseforetaket er endret på, uten at dette er kvalitetssikret, må betraktes som en kritisk handling i forhold til målbildet. Sjukehuset i Ålesund blir 50 år i 2021 og trenger sårt fornyelse for å kunne drive spesialisthelsetjeneste på en rasjonell og kvalitativ god måte.

Skal Helse Møre og Romsdal nå målbildet innenfor dagens økonomiske rammer/modell, må det bli Norges mest effektive helseforetak. Det må betraktes som en illusjon, og styret kan heller ikke tro på at dette er mulig.

Vi er i dag i tillegg det mest kostnadseffektive helseforetaket i Helse Midt-Norge, men det holder ikke.

Denne radikale endringen av utviklingsplanen, er i tillegg gjort uten at hverken ledere, de ansatte, eller arbeidstakerorganisasjonene har vært involvert i prosessen. Hele saken er løsrevet, og har ingen legitim forankring blant de ansatte, troverdigheten til styret blir her satt på spill. Samarbeid og medbestemmelsesreglene i arbeidslivet har styret galant sett bort fra, tilfeldig, nei jeg tror ikke det.

Vil provosere

At både PCI og PET-skanning er tatt ut av utviklingsplanen gjennom udemokratiske prosesser i langtidsbudsjettet, viser helt tydelig hvilket ærend konstituert direktør Nils Kvernmo går for. Både PCI og PET-skanning er noe som Helse Midt-Norge/St. Olavs hospital har arbeidet for å radere vekk fra utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal i lang tid.

For utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal var en etablering både PCI og PET viktige, ikke bare som medisinske redskaper men og av viktig symbolverdi for utviklingen av Ålesund sjukehus. PCI og PET-skanning er særs fremtidsrettet i forhold til likeverdig og kvalitativ god medisinsk behandling, både i forhold til behandling av hjertesykdommer og utredning og behandling av kreftsykdommer, for utviklingsplanen ville det ha liten betydning for det økonomiske målbildet.

Derfor er det litt underlig at PCI og PET-skanning ble tatt ut. Dette kan føre til at både konstituert direktør Nils Kvernmo og styret beveger seg ut i et lende, der de med stor sannsynlighet vil provosere sjukehusmiljøet i Ålesund til å bli mer skeptisk på det som nå er i ferd med å skje. Kanskje det vil engasjere bunad geriljaen på Sunnmøre, for den finnes her og.

Det verste er at dette kan bidra til å skape passivitet for omstillingsarbeidet. Det er svært vanskelig å opparbeide motivasjon for medvirkning til utviklingsarbeid blant de ansatte i Ålesund, når en opplever at lang tids arbeid og utredning bare fjernes over natten med et pennestrøk, og når en i tillegg ser at pengene prioriteres til Sjukehuset Nordmøre g Romsdal, mens Ålesund sjukehus forfaller.

Konstituert direktør Nils Kvernmo snakker til styret, som om at det ikke har vært omstilling i Helse Møre og Romsdal.

En liten saksopplysning; Underskuddet kom etter at Helse Sunnmøre ble slått sammen med Helse Nordmøre og Romsdal, og at nytt finansieringssystem ble innført 2011. Siden den tid har det blitt gjort en rekke tiltak, og kontinuerlig arbeidet for å få kontroll på økonomien, men underskuddene har eskalert, både pga finansieringssystemet men og pga nasjonale effektiviseringskrav.

Trenger flere ansatte

Konstituert direktør Nils Kvernmo har låst seg fast i en metafor, der hovedbudskap er at det er for mange ansatte og at løsningen på utfordringene blir nedbemanning, noe som skal bli toneangivende i tiden som kommer.

På siste statusrapportering var avviket i stor grad bruk av overtid. Skal en få bukt med overtidsbruken, trenger en flere ansatte, og ikke færre.

Helse Møre og Romsdal er satt under administrasjon fra Helse Midt Norge, selv om Nils Kvernmo mener det motsatte.

Begrunnelsen er at det nå blir etablert en gruppe som kommer fra Helse Midt-Norge/St. Olavs hospital, som skal følge opp omstillingsprosessene i Helse Møre og Romsdal. Dette blir oppfattet som mistillit fra de ansatte i Møre og Romsdal. Det er ikke folk, men penger Helse Møre og Romsdal trenger.

Vi frykter at den nye ledelsen i Helse Møre og Romsdal, med konstituert direktør Nils Kvernmo og styreleder i spissen kommer til å slite ut både ledere og de ansatte for å nå de urealistiske målene. Forutsetningen for å bygge Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, er at utviklingsplanen for Ålesund og Volda blir opprettholdt og videreutviklet. Løsningen kan ikke være til forringelse for den ene eller den andre, å bygge ned sør om Romsdalsfjorden for å realisere Sykehuset Nordmøre og Romsdal, er lite formålstjenlig i et fylke med flere fogderier, da kjenner de historien dårlig.

Vi frykter at den nye ledelsen i Helse Møre og Romsdal, med konstituert direktør Nils Kvernmo og styreleder i spissen kommer til å slite ut både ledere og de ansatte for å nå de urealistiske målene.

Ivar Østrem, fagforeningsleder, Helse Sunnmøre

Å utvikle Ålesund og Volda har styret i Helse Møre og Romsdal, skrinlagt i vedtaket for langtidsbudsjett.

Vi mener at det er ikke bærekraft, heller ikke realisme, i det økonomiske prosjektet som styret har lagt opp til, med å redusere budsjettene med over 400 millioner og få en varig drift i Helse Møre og Romsdal på det nivået fra 2022.

Befolkningsgrunnlaget i Nordmøre og Romsdal minker, mens det vokser på Sunnmøre.

De få trønderne som blir overført til Møre og Romsdal gjennom kommunesammenslåingen til Halsa, vil fortsatt bruke St. Olavs hospital og Orkdal sjukehus. Det vil store deler av befolkningen på Nordmøre også gjøre. Samtidig er det ledig kapasitet på Ålesund sjukehus.

Ikke forankring i befolkningen

Kreftavdelingen har en stor og flott sengepost der bare halvparten av romkapasiteten er tatt i bruk, samt at det står en hel etasje ledig på hovedbygget.

Med de økonomiske forutsetningene for Helse Møre og Romsdal må vi sette ned ambisjonsnivået for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal.

Sjukehuset Nordmøre og Romsdal har verken økonomisk bærekraft eller legitim forankring i befolkningen. Vi tror at en må omfordele kapasiteten og lage nye kart slik at grensene blir mer i samsvar med pasientstrømmene.

På denne måten vil eksempelvis de som bor i Vestnes og Rauma, blir tilknyttet Ålesund sjukehus. Akuttpasienter bruker i stor grad Ålesund sjukehus i dag, også fødende. I dette bilde kan utnyttelsesgraden for Ålesund sjukehus som nummer to sjukehus i helseregionen bli styrket.

Ta i bruk ledig kapasitet ved Ålesund sjukehus og utvikle sjukehuset i Kristiansund i trå med befolkningens ønske, og bygge et nytt og mindre sjukehus på Hjelset for Romsdal.

Dette vil styrke Helse Møre og Romsdal, gi likeverdige tilbud, også om en ser dette i perspektivet til Helse Midt-Norge. Ålesund og Volda sjukehus er de sjukehusene i Sør-Norge som har lengst vei til et universitetssjukehus. Derfor treng Møre og Romsdal et sterkt sjukehus i Ålesund, mellom Trondheim og Bergen. Løsningen er å bygge opp Ålesund Sjukehus, ikke ned.

Artikkeltags