Tanker rundt nytt krematorium

Artikkelen er over 13 år gammel

Kristiansund kirkelige fellesråd vil bygge et nytt og moderne krematorium på Kirkelandet gravsted. Rådet begrunner dette med at det gamle krematoriet i gravkapellets kjeller ikke tilfredsstiller dagens krav til utslipp.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Altfor meget støv, partikler og kvikksølv unnslipper krematoriepipen. Og forbrenningsanlegget støyer så meget at virksomheten må tones ned ved seremonier. Dessuten ønsker rådet å bedre arbeidsforholdene for de ansatte og skape verdigere rammer for de pårørende. Nybygget har man tenkt skal romme båremottak, kjølerom med plass til syv bårer på gulvet, eller 21 i reoler. Alt dette innenfor et nybygg på 400 kvadratmeter utarbeidet av Arkitektene AS ved Espen Eskeland og Techno Consult Møre AS. Prislappen er 19,6 millioner kroner.

Det majestetiske gravkapellet i hugget stein (kirken i dalen), ligger for seg selv (ensomt), omgitt av gravstedene, gravstedmurene, trær og busker som til dels er eviggrønne. Gravstedet med kapellet i sin midte byr på særegen stemning der roen er et sentralt element. Jeg blir der ute nærmest hensatt til Getsemane have, slik jeg minnes denne fra illustrasjonene i bibelhistoriebøkene og på bibelplansjene i fjern folkeskoletid på Allanengen skole.

Det er noen haker ved dette byggeprosjektet. Det gjelder plasseringen og utformingen av det planlagte nybygget. Man vil legge nybygget nært (i forlengelsen av) kapellet. Med et slikt grep blir ikke kapellet lenger ensomt. Noe av roen som denne ensomheten (aleneheten) medvirker til, blir borte på gravstedet. Nybygget bringer også inn en annen slags uro. I form av støy. Arkitektonisk støy. Dette fordi nybygget ut fra stil og byggemateriale bryter med kapellets massive granittunge fremtoning. De to bygningene mangler et felles formspråk og rytme. Vi får en stilmessig kakafoni.

Må man absolutt plassere krematoriet nært kapellet, bør man lage et nybygg som i stil harmonerer med kapellet. Et bygg med vegger kledd i stein av granitt. Men helst bør nybygget plasseres et stykke unna kapellet. Det er nok av plass for et bygg på gravstedsområdet. For eksempel i dalsiden eller på utsiden av gravstedet i retning av Klubba. Slik får krematoriet stå alene, det også. Og får sin egen ro.

Før man låser seg i tradisjonell kremering med forbrenningsovn, bør man ha i tankene en alternativ kremasjonsteknikk som ikke krever et ytterst varmt, rødglødende miljø, men som derimot krever enorm kulde. Jeg tenker da på en oppfinnelse innen kremering som svenskene sysler med for tiden. Oppfinnelsen går ut på følgende: Den døde legges i en kiste av mais- eller potetstivelse og fryses raskt ned til 196 grader i flytende nitrogen. Kroppen blir svært skjør og faller sammen ved en lett vibrasjon til et fint organisk pulver som deretter fordampes i et vakuumkammer. Tilbake blir et frysetørket pulver som graves ned i jorden. Det brytes raskt ned og blir til jord igjen (av jord er du kommet - til jord skal du bli). Tradisjonell kremering i ovn etterlater aske og avgasser. Ved frysetørring finnes ingen avgasser, og kroppen kommer raskt tilbake i kretsløpet. Klare miljøvennlige fordeler med den nye teknikken, virker det som. Om driftsutgiftene blir lavere ved kremering i flytende nitrogen enn ved kremering i ovn, kjenner jeg ikke til.

Gjennom dette innspill vil jeg be Kristiansund kirkelig fellesråd om å vurdere på nytt det planlagte krematoriets byggestil og plassering, samt vende oppmerksomheten over grensen, mot broderfolket og dets originale oppfinnelse innen kremering.

OMH

Artikkeltags