Regjeringen har nå lagt fram sitt forslag til gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv, og Stortinget skal nå si ja eller nei til lovforslaget. Et nei vil bety å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.

Et ja til direktivet vil medføre at opplysninger om deg som ringer, sender sms eller e-post, og hvem som er mottaker, tidspunktet, og hvor det blir ringt eller sendt fra, skal lagres i ett år. Til overmål er det overveiende sannsynlig at informasjonen vil bli lagret i et østblokkland, med lave kostnader, og høy kriminalitet.

Vi som er motstanderne av datalagringsdirektivet, har etterlyst dokumentasjon på at langtidslagring av trafikkdata er viktig for bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Men den dokumentasjon finnes ikke! Det viser seg også at det er enkelt å unngå å legge igjen spor for de som har noe å skjule, eller de kan også legge igjen villedende spor.

Det er god grunn til å tro at direktivet ikke vil medføre at de store kriminelle tas. Justisministeren legger da heller ikke fram noe uavhengig forskningsarbeid som kan dokumentere at direktivet vil føre til bekjempelse av alvorlig kriminalitet. I stedet viser han til politiets egne undersøkelser, som ikke uventet påstår at direktivet trengs. Dette er selvsagt ikke forskningsbaserte fakta, men bare håpefull synsing!

Regjeringsflertallet skriver at «Innføring av datalagringsregler innebærer derfor et betydelig skritt i retning av mer overvåking og kontroll med borgerne». Ja takk! Likevel tar man seg ikke bryet med å avvente tilstrekkelig dokumentasjon på om direktivet vil virke etter formålet.

Kan den massive lagringen føre til at folk legger bånd på seg når det gjelder å ytre seg, protestere, søke hjelp, eller være kritiske til myndighetene? En tysk undersøkelse gjennomført om temaet, viser at 11 prosent allerede har latt være å bruke telefon til noen samtaler, og 52 prosent mener at de antakelig ikke kommer til å bruke telekommunikasjon til å komme kontakt med for eksempel narkotikarådgiver, psykoterapeut, psykolog, lege eller ekteskapsrådgiver.

Storberget mener at dette ikke er bevis nok. De som er bekymret for ytringsfriheten må, ifølge ham, selv bevise at direktivet er et problem. Denne påstanden er det som etter norsk rett kan kalles omvendt bevisførsel. Det er Storberget som vil innføre direktivet, - da må det selvsagt også være han som må bevise at det ikke skader våre demokratiske rettigheter, ytringsfriheten og forringer vårt personvern.

Hvordan vil direktivet se ut om fem år? Godtar vi direktivet nå, vil vi måtte godta alle senere forandringer i direktivet! Og hvem vet hva de forandringene vil bestå i? Allerede i mars kan EU ta skritt til å forandre direktivet.

Slaget om Datalagringsdirektivet står nå. Stortingsrepresentantene må nå svare på om de ønsker å gjennomføre et så alvorlig inngrep i personvernet, med høyst usikker gevinst. De må også ta stilling til om de er villige til å godta et direktiv som vil se helt annerledes ut om kort tid. De som stemmer ja, kan altså ikke vite hva de stemmer ja til. De som stemmer nei slipper å angre når endringen fra EU kommer.

Ole Ø. Kvalheim,

fylkesleder Møre og Romsdal Nei til EU