Leser i avisen i dag om hun som fikk skiftet hofte ved ortopedisk avd. Kristiansund sykehus, med påfølgende rehabiliteringsopphold i Aure. Veldig positivt å lese, og at man får den aller beste pleie og omsorg ved ortoped. avd. kan vi som pårørende skrive under på med hele vårt hjerte. Bedre behandling kan man vanskelig få.
Men så er det den andre delen av innlegget.
For de som er «friske» er det et supert tilbud, med hjelp til å komme seg på bena igjen. For de som er så gamle og syke at de ikke kan reise til Aure eller Muritun er det ikke noen selvfølge at de skal få samme opptrening. For disse er tilbudet forsvunnet i og med at Barmanhaugen legges ned, og det finnes ikke noen annen tilsvarende behandling.
De kan da være så «heldige» at de får en korttidsplass på sykehjem, så må det søkes om fysioterapi, og kanskje kan de få et tilbud om opptrening et par timer i uken.
Noen kommer seg kanskje på bena med så lite hjelp, men slett ikke alle. Da er fast sykehjemsplass neste steg. Dette er veldig urettferdig og frustrerende for den det gjelder, men en annen side av saken: Er dette god økonomi?
En hofteoperasjon koster masse penger, og intensjonen når det blir foretatt en sånn operasjon må vel være at pasienten skal komme seg på bena og klare seg selv i hjemmet enda en tid til. For meg virker dette som bortkastete ressurser når det ikke finnes et rehabiliteringstilbud til denne gruppen.
Vårt krav til politikerne i Kristiansund kommune på vegne av alle disse gamle og syke: Sørg for at Barmanhaugen rehabiliteringsavdeling snarest blir gjenåpnet, eller gi dem et tilsvarende fullverdig tilbud!
Margareth M. Frisvold
Kirsten Rambjør