Kirkens framtidige tilskuddsforvaltning

Ann-Kristin Sørvik (Sp). Arkivfoto

Ann-Kristin Sørvik (Sp). Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LESERBREVKirken i Norge er inne i en spennende tid når det gjelder økonomi og tilskuddsforvaltning.

Fra 2017 blir Den norske kirke eget rettssubjekt. Det betyr mest sannsynlig at det framtidige statstilskuddet til en fristilt kirke bevilges under ett til Kirkemøtets disposisjon uten at staten angir fordelingen på de enkelte formål.

Dette betyr igjen at 2016 blir ett annerledes år på mange måter.

Derfor må alle ressurser settes inn på å «rigge» Den Norske kirke på de store praktiske endringene som må komme for at vi i 2017 har ett oppegående system som håndterer og fordeler på en mest mulig rettferdig måte det samlede statstilskudd som vi får råderett over.

Samtidig må en i 2016 ha sterkt fokus på å holde orden i eget bo slik at en ikke går inn i 2017 med noe etterslep.

Kirken må allerede i år tenke godt gjennom og starte forberedelsene til den helhetlige forvaltning som kommer. Slik jeg ser dette blir nå kirken ganske lik hvilken som helst kommune eller fylkeskommune i sin oppbygging av forvaltning fra 2017. Alt som foreslås må ha økonomisk dekning og overskridelser vil ha følger for kommende år samtidig som det etter all sannsynlighet vil bli gitt overføringsrett av ikke brukte midler.

Min kommunale erfaring tilsier at statlige reformer ikke er fullfinansierte. Særlig har dette vært gjeldende for regulering av lønns- og prisvekst.

Som vi ser av regnskap for 2013 for offentlige bevilgninger til Den Norske Kirke så yter staten ca 1,6 milliarder mens kommunene yter ca 2,8 milliarder. Vi må være politisk på vakt slik at det i omleggingen ikke skjer større forskyvninger av ansvar for den samlede finansiering. Kommune er nærmest brukeren og det er der trykket og kritikken kommer. Staten har god erfaring i å skyve ansvaret over på de som skal yte tjenesten på individnivå.

Ved den nye økonomireformen må kirken vokte seg vel for å bygge opp ett for stort byråkrati for å håndtere reformen. Det vil igjen gå ut over den praktiske oppgaven som kirken er satt til å løse ut over det hele land.

Så vil det bli en intern dragkamp om fordelingskriterier. Her kan vi se hvilken støy det er i helseforetakene rundt om i landet. Derfor er det viktig at slike kriterier blir utarbeidet omgående og at det blir en brei høring slik at alle får lov å si sin mening.

Som egen rettssubjekt har vi også kontrollansvar. Riksrevisjonen vil holde sitt våkne øye med statens bevilgninger til Kirkemøte og om de oppfyller de krav som stilles. I hver bispedømme må det opprettes kontrollutvalg som er overordnet bispedømmerådene for å påse deres forvaltning. Dette er bare en av mange ting som må på plass fra 2017.

De nye bispedømmerådene som nå skal velges vil få ett stort ansvar for å bygge opp kirken sin selvstendige økonomiforvaltning slik at mest mulig av ressursene går til tjenester for innbyggerne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags