Mobilforbud i Halsa

«Å forby mobiltelefonen er blåøyd, det neste skrittet er i så fall et elektronikkforbud», skriver Einar Vaagland.

«Å forby mobiltelefonen er blåøyd, det neste skrittet er i så fall et elektronikkforbud», skriver Einar Vaagland. Foto:

Av

I Halsa ønsker rektor å innføre mobilforbud på skolen, på grunn av utstrakt mobilbruk blant elevene. Men er forbud veien å gå i en verden som blir stadig mer mobil?

DEL

MeningerDen teknologiske revolusjonen raser videre, og som alle fremskritt møtes den med motstand fra den eldre generasjonen. Jeg tilhører denne, og ser tydelig at den sosiale omgangsformen har endret seg med mobilens inntog.

Men er det annet å forvente av den viktigste oppfinnelsen i menneskehetens historie? Jeg husker da vi fikk fargefjernsyn. Og hjemmedatamaskin. Og NRK P2. Og ikke minst da døra til verden åpnet seg på gløtt via et analogt modem.

I dag har barna mine hele verdens kunnskap tilgjengelig i lomma, de slipper å lide seg gjennom Fjernsynsteateret, og kan leke med bestekompisen på den andre siden av kloden. Det må kalles en positiv utvikling.

Blåøyd forbud

Selvsagt har medaljen en bakside, i likhet med alle andre avhengighetsskapende midler, medier og dingser vi omgir oss med. Men forbud har aldri fungert mot ungdommelig nysgjerrighet. Det vil det ikke denne gangen heller.

Rektor ønsker at mobilene skal ligge hjemme, men mange av oss har allerede et armbåndsur vi kan ringe og sende meldinger med, gjøre opptak av lyd og bilde på eller ha videosamtaler gjennom. Å forby mobiltelefonen er blåøyd, det neste skrittet er i så fall et elektronikkforbud.

Ungdommen er mer lovlydig, mer skoleflink, bedre informert og mer engasjert enn noen gang før. Hva får oss til å tro at de ikke vil innordne seg etter praktiske og gode ordninger basert på fornuft?

Diskusjonen burde heller dreie seg om hvordan skolen kan utnytte potensialet som ligger i dette fantastiske hjelpemidlet vi voksne ikke kan klare oss uten. Som oppslagsverk, til dokumentasjon, som teknisk hjelpemiddel, til utveksling av ideer, som huskeliste og som bussbillett.

Slik er livet

Skolen har den samme utfordringen som oss foreldre: Det krever litt å få ungdom til å delta i skolearbeidet, i samtalene over brødskiva og å bli med ut i friskluft. Trekkraften fra de sosiale mediene er stor, men er det ikke nettopp den sosiale møteplassen som er skolens fortrinn?

Selvsagt skal ungdommene følge med i timen. Selvsagt skal barna leke sammen i friminuttet. Selvsagt skal vennene prate sammen på bussen hjem. Slik er livet.

Men livet er også å streame musikk, chatte med venninnene og game med gutta. Slik vi gjorde det, men med en Walkman på øret, via papirlapper i timene og på en Gameboy i storefri.

I det gamle ordensreglement står det: « Mobiltelefoner skal ikke brukes i skoletiden. Brudd på regelen fører til inndragning av telefonen til slutten av skoledagen… Reglene gjelder også på vei til og fra skolen. Ved brudd på reglene, vil skolen måtte reagere».

Skolen har altså et mobilforbud allerede! Blir håndhevingen av reglene annerledes i det nye reglementet? Holder det å pynte litt på teksten? Eller trengs det kroppsvisitering og mobilhotell i klasserommene og på bussene for at ungene skal forstå hvor farlig vi voksne synes mobilen er?

Folkeskikk og sosial omgang må læres, og det bør skje både hjemme og på skolen. Riktig mobilbruk likeså.

Første linje i ordensreglementet til Halsa barne- og ungdomsskole er: «Vi skal være høflige mot hverandre og ha respekt for hverandre». Det holder det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags