Hvorfor vil du fjerne insentivene til å holde folk i jobb?

Artikkelen er over 10 år gammel

Åpent brev til Bjarne Håkon Hanssen fra Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal

DEL

Det har lenge vært klart at regjering (og Storting) ønsker en pensjonsordning som skal motivere til å stå lenge i arbeid.

Det skal en oppnå ved at pensjonen skal være svært lav hvis en går av tidlig, og desto høyere hvis en står lenge i jobb. Og regjeringa ønsker at AFP-ordninga skal ha samme profil.

Kritikken fra fagbevegelsen har vært tosidig:

Dels har det vært en kritikk av at regjeringas forslag til AFP-ordning gir så lav utbetaling til 62-åringer at mange vil tvinges til å stå i jobb lenge etter at de burde avsluttet, alternativt at en ikke klarer å jobbe og får en alderdom med store økonomiske problem.

Dels har det vært en kritikk av arbeidslinja som pensjonsreformen er en del av. Arbeidslinja bygger på mistillit til arbeidsfolk, troen på at folk helst vil være passive stønadsmottakere hvis de ikke tvinges ut i jobb av økonomiske grunner. Derfor er det så viktig at det skal svi hvis du går av med AFP tidlig.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) formulerte kritikken godt i sitt høringssvar i forbindelse med Nav-reformen: «Arbeidsmarkedspolitikken må ha som prinsipielt utgangspunkt at alle vil - eller ved tifredsstillende tilrettelegging og oppfølging vil kunne - ønske å delta i arbeidslivet, og at den enkelte ikke i utgangspunktet vil foretrekke en tilværelse som mer eller mindre passiv stønadsmottaker.»

Nå leser jeg til min overraskelse følgende på side 4 i AFP-utvalgets rapport: «Arbeidsgivernes bidrag. Hva som er en hensiktsmessig finansieringsløsning, er avhengig av hvordan AFP utformes. Dersom AFP gis som et påslag til alderspensjonen fra folketrygden (og dette er regjeringas foretrukne modell. GR), synes det mest naturlig at ordningen finansieres i fellesskap av medlemsbedriftene i ordningen, altså at bedriftene ikke betaler noen egenandel for ansatte som tar ut AFP (min uthevning. GR). Dette skyldes at den enkelte bedrift, i motsetning til i dag, ikke kan påvirke AFP-utgiftene.»

Siden arbeidsgiver må betale en ganske stor egenandel når «deres» arbeidere gå over på AFP, har det til nå vært lønnsomt for mange bedrifter å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i jobb.

Nå sier altså regjeringa at det er naturlig å ta vekk insentivet for at arbeidsgiverne skal beholde folk, samtidig som vanlig folk gjennom pensjonssystemet skal presses økonomisk til å jobbe.

Mange bedriftseiere vil av økonomiske grunner ønske å bli kvitt eldre arbeidere. Det er et faktum at det i mange yrker ikke er mulig å få samme arbeidsintensitet og dermed fortjeneste ut av en eldre og sliten ansatt enn en frisk 30-åring.

Det er heller ikke sikkert at den nåværende høykonjunkturen og mangelen på arbeidskraft vil vare evig. Selv i dag opplever mange eldre som har mistet jobben, at det ikke er lett å få ny jobb. Det kan fort bli mange flere som ikke får jobb, men henvises til en - hvis regjeringa får det som de vil - lusen AFP-ordning eller nedverdigende jobbsøking uten resultat.

Det er svært forbausende at den rødgrønne regjeringa ikke stoler på arbeidsfolks vilje til å jobbe (her må det økonomisk tvang til gjennom pensjon og AFP), samtidig som de stoler så mye på bedriftseierne at de tar vekk det som fantes av økonomiske insentiver for at de skal legge forholdene til rette for eldre arbeidstakere.

En kunne kanskje vente at en rødgrønn regjering hadde mer tillit til vanlig folk enn til bedriftseierne.

Bjarne Håkon Hansen, du ledet AFP-utvalget og støtter åpenbart dette forslaget. Hvordan kan du forklare - enn si forsvare - dette?

Gunnar Rutle,

tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal

Artikkeltags