Sjakk som den ultimate lidenskap

Sjakk-NM: Kristiansundere i innbyderes kamp i lag-lyn med tidshandikap. Rundt bordet fra venstre Petter Wadstensvik, Iver Halse, Tore Kristiansen, Trond Harald Saltnes, Eirik Vikan Kallset og Mads Myhre.

Sjakk-NM: Kristiansundere i innbyderes kamp i lag-lyn med tidshandikap. Rundt bordet fra venstre Petter Wadstensvik, Iver Halse, Tore Kristiansen, Trond Harald Saltnes, Eirik Vikan Kallset og Mads Myhre.

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Ute er det 30 grader i skyggen. Inne i kongresssalen på Clarion Hotell i Trondheim sitter over 500 sjakkspillere fra 6 til 90 år fordypet over brikker på et brett med 64 ruter, i en intens kamp som kan vare i seks timer.

Et sært syn vil nok mange mene. Men det er lidenskapet til spillet som er drivkraften til særingene. Når du først er bitt av sjakkbasillen og sykdommen får utvikle seg en stund, er det de færreste som ønsker å bli frisk igjen.

Jeg er en av dem som var med på den årlige Landsturneringen, vanligvis det store mønstringen i sjakk-Norge. I år står høydepunktene i kø for Norges Sjakkforbund som kunne feire sitt 100-årsjubileum 20. juli. Om noen få dager starter sjakk-OL i Tromsø, hvor 180 lag fra hele verden og rundt 4.000 deltakere, og hvor Norge stiller med sitt sterkeste lag noen gang. I november er det klart for en ny VM-match i Sotsji mellom verdensmester Magnus Carlsen og utfordreren Viswanathan (Visjy) Anand fra India.

Som trippel verdensmestebåde i vanlig sjakk, hurtigsjakk og lynsjakk har Magnus Carlsen skaffet lille Norge en plass i førersetet i verdenssjakken. Selv da kometen fra Lommedalen greide å erobre stormestertittelen allerede som 13-åring (verdens yngste), var det få som trodde, men mange som håpet, at han kunne innta en plass blant verdens beste spillere. Der er det virkelig trangt om plassen. Da en av sjakkens aller største legender, Garry Kasparov uttalte om Carlsen at han «med de riktige trenerne ville bli verdensmester», steg håpet mange hakk. Og da Kasparov også ble trener for det norske vidunderbarnet, begynte flere å tro på underet. Og i november i fjor skjedde det: Magnus Carlsen utklasset verdensmesteren Anand i hans hjemby og overtok tronen. I mellomtiden har han også oppnådd det høyeste ratingtallet noensinne på 2882,6.

I frokostsalen på NM-hotellet i Trondheim summer diskusjonene over speileggene og kaffekoppen. Det er gårsdagens bataljer, elegante seire og tapte muligheter som blir beskrevet i detalj. «Jeg sto da så godt, hvordan kunne jeg tape», er et velkjent utsagn. På et gitt tidspunkt er ingen partier tapt, men feilene som blir begått er jo selve sjarmen med spillet, akkurat som i fotball.

Sjakk er krig. I utgangspunktet står de to hærene i sort og hvitt oppmarsjert på hver sin side; konger, dronninger, tårn, riddere, hester og bønder. Det gjelder å fange motstanderens konge. Hvem som har den beste planen (strategien) vil være avgjørende for utfallet, men i løpet av spillets gang er det mange taktiske utfordringer å ta hensyn til. Og imens tikker klokka ubønnhørlig mot null. Greier du ikke å gjøre et bestemt antall trekk innenfor fristen, er spillet tapt uansett.

En stormester i sjakk fra eldre tider, Savielly Tartakower beskrev en gang spillets gang slik: «Sjakk kan deles opp i tre faser: Den første hvor du håper å oppnå en fordel, den andre hvor du tror at du har en fordel, og den tredje hvor du er sikker på at du vil tape». Jeg tror svært mange kan underskrive på dette.

Selv spilte jeg i Senior A for spillere som har passert 60 år, og greide å skrape sammen 3 poeng på de ni rundene. Etter fire runder var jeg fortsatt med i tatkampen – og var fornøyd med meg selv. Men så kom sjakktåka sigende. Og når jeg som i fotball brenner et par straffespark, blir sluttresultatet deretter. For meg ble det en turnering hvor jeg ikke greide å omsette sjansene i mål.

Før årets NM-turnering laget jeg «Åges 30 bud i sjakk» til mine elever i klubben. I ettertid kan jeg konstatere at jeg selv brøt mange av dem i Trondheim. Et av budene lyder: «Tårnet trives best i åpne linjer». Det syndet jeg mot i maratonpartiet mot min gode venn Gudmund Farstad fra Molde, og fikk betale for det. Underveis tilbød Gudmund remis, men jeg skulle vinne! Flere unøyaktigheter og tabber senere ble det tap. Da var vi de to siste som forlot spillesalen ...

Så kunne jeg glede meg over at en av mine elever i Kristiansund, Magnus Frost, tok tredjeplassen i klasse 5 og at flere andre av mine klubbkamerater fikk fine plasseringer. Jeg kan ikke unnlate å nevne at klubbens nestor og bærevegg gjennom mange tiår, 76-årige Karl W. Strand, deltok i lynsjakk-NM og tok bronsemedalje i Senior A. Imponerende!

Sjakk har evighetens perspektiv. Du kan bruke et helt liv til å studere en bivariant av en bivariant av en bivariant osv, uten sjanse til å komme til bunns i mysteriene. Noen har forsøkt å regne ut hvor mange mulige sjakktrekk som finnes, og har kommet fram til tallet 10 opphøyd i 123. Da snakker vi om en størrelse på linje med antall atomer i hele det kjente univers.

Det går en anekdote om mannen som fikk oppgaven fra sin konge (i India) om å finne opp et nytt spill. Etter en stund kom han tilbake med sjakkspillet. Da kongen spurte mannen om hva han ville ha som betaling, svarte han at han skulle ha ett korn for den første ruta i brettet, og deretter dobbelt opp for resten. Kongen gned seg i hendene og tenkte at dette var en rimelig pris. Men da hans rådgivere skulle regne ut prisen, kom de tilbake og sa at så mye korn fantes ikke i hele verden.

Kongen fant ut at det enkleste var å halshogge oppfinneren av spillet ...

I år står høydepunktene i kø for Norges Sjakkforbund, som fylte 100 år 20. juli.

Artikkeltags