Gå til sidens hovedinnhold

Produktutvikling i klippfiklippfiskindustrien

Artikkelen er over 7 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

En større andel av verdens forbrukere foretrekker videreforedlede og mer bekvemmelige produkter. Mangelen på produktutvikling kan redusere norsk klippfiskindustri til en råvareleverandør. Norske bedrifter må derfor vurdere hvilken rolle de skal ha i den globale verdikjeden for klippfisk.

Norske bedrifter eksporterte i 2013 nesten 100.000 tonn klippfisk av torsk, sei, lange og brosme til en verdi av 3,1 milliarder kroner. Det gjør klippfisk til den største videreforedlede produktgruppen basert på villfanget fisk i norsk fiskerinæring. Klippfisk har vært en av de mest lønnsomme produktkategoriene i norsk hvitfisknæring de siste årene. Klippfisknæringen har tjent penger som matprodusent og videreforedler i et høykostland med global konkurranse i både råvare- og sluttmarkedet. Klippfisknæringens konkurransekraft illustreres kanskje best med at den i flere år har importert fryst stillehavstorsk, foredlet den og solgt den videre i et globalt marked.

Flere bedrifter har investert mye av overskuddet i moderne og effektive produksjonsfasiliteter. Det har gjort industrien svært kostnadseffektiv. Arbeidskraftkostnadene utgjør derfor en relativ liten andel av de totale produksjonskostnadene. Studier av vareutvalget i en rekke supermarkedskjeder over hele verden viser at stadig flere av de største klippfiskmarkedene etterspør mer videreforedlede produkter enn hel fullsaltet klippfisk, som er det største produktet i norsk klippfisknæring. En utfordring for norsk industri er at arbeidskraftkostnadene med å produsere slike produkter er høyere enn for den tradisjonelle klippfisken. Det er en viktig forklaring på hvorfor en stor andel av de nye produktene er produsert i land med lavere arbeidskraftkostnader enn i Norge.

Veksten til de nye og mer bekvemmelige klippfiskproduktene er kanskje mest synlig i Brasil, ett av de største markedene for norsk klippfisk. Norge har historisk vært markedsleder i Brasil. I flere år var markedsandelen til norsk klippfisk 85 prosent. De siste årene har markedet nesten doblet seg uten at norsk fisk har vært med på veksten.

Norge har i dag en markedsandel på under 50 prosent målt i mengde i det brasilianske «bacalhau-markedet». Et poeng er at det er mer videreforedlede produkter som står for veksten, slik som fryst utvannet klippfisk, ferdig opprevne produkter eller skinn og beinfrie filetprodukter av klippfisk i forbrukerpakninger. Dette er produktvarianter som norske bedrifter ikke produserer i dag.

Brasil har vært og det største markedet for norsk klippfisk av sei. I 2006 gikk 45 prosent av all norsk klippfisk av sei til Brasil. I 2013 hadde prosentandelen falt til 28 prosent. En stadig større andel av klippfisken av sei går nå til afrikanske land. Den økonomiske veksten i Afrika og økt konkurranse i det brasilianske markedet kan forklare deler av denne endringen. Den industrielle emballasjen som norsk industri pakker klippfisken i, er godt tilpasset afrikanske markeder i dag. Det meste av fisken går til grossister som selger en og en kartong til enkeltpersoner. Klippfisk blir deretter solgt stykkevis til forbruker, enten på markeder eller hos gatehandlere, en salgsstrategi som kalles «bulk-breaking-strategy» og godt illustrere produktformatet til norsk klippfisk.

Nesten 80 prosent av detaljhandelen i Angola, det største markedet for norsk klippfisk i Afrika, skjer på åpne marked og hos gatehandlere. Den økonomiske utviklingen i landet har bidratt til at dagligvarebutikkene og supermarkeder vokser raskt i Angola. Det har økt utvalget av klippfiskprodukter. I Angolas hovedstad Luanda finner en for eksempel ferdig utvannet fryst klippfisk av torsk produsert i Portugal og saltet opprevet fisk fra både Kina og Portugal. Norge er den største eksportøren av klippfisk av sei til Angola. Fisken omsettes primært utendørs. Inne på supermarkedene finner en klippfisk av sei pakket i forbrukerpakninger av portugisiske aktører. Økt omsetning i dagligvarehandelen og større krav til foredlede produkter kan derfor være en trussel for norske aktører også i afrikanske markeder.

Til tross for at norsk klippfisknæring har vært en lønnsom del av hvitfisknæringen må en løfte blikket og tenke hvordan en skal møte framtiden. På kort sikt er det ikke problematisk at en større andel av klippfisk av sei går til Afrika, heller ikke at markedet for klippfiskprodukter av torsk i Brasil vokser raskere enn norsk eksport av tradisjonelle produkter. På lang sikt kan konsekvensene imidlertid være betydelig større hvis forbruker velger mer bekvemmelige produkter på bekostning av norsk klippfisk. En slik endring vil kunne redusere norsk klippfisknæring til en råvareleverandør.

De siste årene har markedet nesten doblet seg uten at norsk fisk har vært med på veksten.

Kommentarer til denne saken