Lov som forplikter

Artikkelen er over 11 år gammel

I all stillhet har vi fått en ny lov som skal sikre at hverdagen blir lettere for tusenvis av mennesker. Fra 1. januar ble det forbudt å utestenge folk med nedsatt funksjonsevne fra å delta i samfunnslivet på lik linje med alle andre. Den nye loven forplikter mange. Men ikke minst kommer den til å kreve betydelig innsats fra kommunene, staten og alle som for eksempel driver med persontransport.

DEL

Leder Det dreier seg om den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Den skal bidra til å bygge ned alle fysiske og mentale barrierer som hindrer funksjonshemmede fra et aktivt samfunnsliv. Alle bygninger, med tilhørende utearealer som er åpne for publikum, skal utformes på en måte som sikrer alle likeverdig tilgjengelighet, som det heter i loven. Det betyr blant annet at rullestolbrukere skal kunne ta seg inn og ut hovedinngangen til butikker, restauranter, kommunehus, legekontorer, banklokaler og skoler.

Men den nye loven omfatter ikke bare rullestolbrukere og folk med andre lett synlige funksjonshemninger. Også astmatikere og allergikere som plages av dårlig inneklima skal få sine rettigheter. Det samme gjelder for eksempel svaksynte elever som ikke får fullt utbytte av undervisningen på grunn av dårlig lys. Liknende rettigheter skal gjøre livet lettere også for folk med diabetes, epilepsi og ulike former for psykiske lidelser, for bare å ta noen eksempler.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås tror skolene blir prøvesteiner. Den nye loven presiserer nemlig at alle elever med funksjonshemninger har krav på tilrettelagt undervisning på ordinære skoler i sitt nærmiljø. Men i dag finnes det mange eksempler på kommuner som bare har tilbud om undervisning på spesialskoler. Slike skoler ligger ofte et godt stykke fra hjemstedet, slik at elevene må kjøres over lange strekninger.

Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er med andre ord svært ambisiøs. Derfor sier det seg selv at loven ikke kan gjennomføres over natta. Men vi må starte nå. Og det må settes inn økonomiske ressurser. Hvis ikke risikerer vi å få en lov full av store ord og fagre rettigheter, men tom for reelt og praktisk innhold.

Artikkeltags