Fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal, Nils Erling Skarseth, har en kronikk i TK fredag 12. august med overskriften «Hvorfor i all verden reagerer ikke dere foreldre?» Budskapet er at det står dårlig til med norsk skole, og at dette skyldes mangel på kvalifiserte lærere. Løsningen er høyere lønn til lærerne.

Bakgrunnen er selvfølgelig årets tariffoppgjør. Her har alle parter, unntatt de tre lærerorganisasjonene, blitt enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft, på opptil 36.000 kroner. Lærere er ikke lønnstapere, slik Utdanningsforbundet hevder. Unge, nyutdannede lærere er derfor blant vinnerne i dette lønnsoppgjøret. Dette vil styrke kommunenes muligheter til å rekruttere viktige fagfolk. Utdanningsforbundet ønsker i stedet å prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og som har høyest lønn.

Startlønn: 563.000 kroner

Nesten alle nyutdannede grunnskolelærere har fra i år ny 5-årig masterutdanning. Lengre utdanning gir automatisk et høyere lønnsnivå, fordi kommunesektoren har et kompetansebasert lønnssystem. Sammen med løftet i lønnsoppgjøret, vil det gi nyutdannede lærere med masterutdanning en garantert startlønn på 563.800 kroner. Mange får høyere lønn og de fleste lærere har tilleggslønn på toppen av grunnlønnen, i snitt 25.000 kroner.

Bidrar ikke

En god og attraktiv lærerutdanning er viktig for KS og kommunene. Vi ønsker flere med lærerutdanning inn i skolen, og samarbeider med staten og lærerorganisasjonene om å styrke rekrutteringen. Lønn er ett element, og årets lønnsoppgjør bidrar positivt ved å løfte unge, nyutdannede. Det bidrar ikke til økt attraktivitet og rekruttering at Utdanningsforbundet beskriver situasjonen som en lærerkrise. Det er det heller ikke grunnlag for. Om lag 15 prosent av lærerne har ikke vanlig norsk lærerutdanning, ifølge Statistisk sentralbyrå, men de aller fleste av disse har godkjent utenlandsk lærerutdanning, eller relevant faglig utdanning og den pedagogiske kompetansen som opplæringsloven krever.

Stemmer ikke

Det er ikke slik som Utdanningsforbundet hevder, at en av fem lærere er ukvalifiserte. 96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller opplæringslovens strenge krav til kompetanse. KS støtter opplæringslovens kompetansekrav, mens Utdanningsforbundet vil endre opplæringsloven på dette punktet. Det er legitimt, men det har ikke noe i et tariffoppgjør å gjøre.

Når foreldrene ikke reagerer, slik Skarseth etterlyser, kan det være fordi de opplever det samme som vår medlemmer, kommunene, gjør. Norsk skole er en god skole, først og fremst på grunn av alle de gode lærerne vi har. Så har vi utfordringer, og de løser vi best sammen.

Les også

Hvorfor i all verden reagerer ikke dere foreldre?

Les også

Unge, nyutdannede lærere er vinnere i lønnsoppgjøret