Landbrukets behov for endring

Norsk Bonde- og Småbrukarlag avviser ikke behovet for å redusere kjøttforbruket som ikke er produsert på norske råvarer. Men det gjelder ikke kjøtt fra drøvtyggere som er produsert på norsk gras, skriver Stein Brubæk. (Ill.foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Norsk Bonde- og Småbrukarlag avviser ikke behovet for å redusere kjøttforbruket som ikke er produsert på norske råvarer. Men det gjelder ikke kjøtt fra drøvtyggere som er produsert på norsk gras, skriver Stein Brubæk. (Ill.foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix) Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Tidens Krav 28. april skriver Marie Henriksen Bogstad (MHB) at landbruket må tåle å endre seg for å bidra til å bedre klimaet og øke norsk selvforsyningsgrad. Hun undertegner som agroøkolog, og da oppfatter jeg det som hun bruker agroøkologisk tilnærming for sine forslag; nemlig en sterk reduksjon av kjøttproduksjon til fordel for plantebasert kosthold. Selv oppfatter jeg nok at innlegget passer best som et innlegg fra NOAH; som hun også undertegner med.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i 30 år arbeidet med global matforsyning og klima gjennom vår deltakelse i La Via Campesina, verdens største bondebevegelse med 220 mill medlemmer. Vi har jobbet med begrep som Matsuverenitet, Agroøkologi og Bønders Rettigheter. Dette er nå fundamentert i flere FN-resolusjoner og organer slik som FAO. Selv har jeg deltatt i den norske FAO-komiteen i ca 5 år. FAO har lansert agroøkologi som et nyttig virkemiddel for å redusere global sult og fattigdom.

Agroøkologi kan defineres som en måte å produsere nok og sunn mat samtidig som man har fokus på jordhelse, rein luft, nok og reint vann og biodiversitet. Man skal bruke tradisjonell kunnskap og ny teknologi for å oppnå redusert klimagassutslipp og lagre karbon i jord og planter samtidig som man sikrer inntekter og levestandard til matprodusenten. Bruk av lokale og fornybare ressurser er en forutsetning og siden det skal være et virkemiddel for å produsere nok mat til en global befolkning så må man også ha globalt forståelse av utslipp. Det har ikke de rapporter som MHB viser til. Slik er ofte forskning. Den fokuserer på et smalt område. Slik forskning kan komme frem til at ei ku som står inne og eter kraftfor med innsatsfaktorer fra Brasil og USA er mer klimavennlig enn ei ku som går og beiter. Slik forskning tar nemlig ikke hensyn til de klimaproblemer som vårt kraftfôr skaper i andre deler av verden, transport eller det positive vi oppnår med karbon binding i jorda nettopp fordi kua beiter og spiser gras.

Landbruket må tåle å forandre seg

Landbrukets klimakur

Andre klimarapporter med andre utgangspunkt gir andre svar enn det MHB liker å høre. Future Nordic Diets viser klart hvor viktig antallet drøvtyggere som går i den norske utmarka vil være for at vi skal kunne produsere mest mulig mat i Norge. Den direkte betydninga skjer gjennom produksjon av melk og kjøtt basert på en ressurs som vi mennesker ikke kan fordøye; gress. Indirekte gjennom behovet for å ha gress i dyrkajorda og i vekstskifte med korn og grønsaker for å beholde fruktbarhet i jorda og lagre karbon. Ettårige vekster som korn og grønsaker er den sikreste måten å utarme jorda på uten å ha vekstskifte med gress.

Norsk landbruk har alltid hatt en sterk evne og vilje til å endre seg, selv om endringen ikke alltid har vært til det gode etter Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt syn. Vi arbeider også for at vi fremover skal endre oss slik at vi kan produsere så mye mat som mulig for å heve selvforsyningsgraden fra dagens 40%. Vi arbeider målrettet for å øke produksjonen av korn og grønsaker. Samtidig arbeider vi for at drøvtyggerne våre skal bruke norske råvarer, dvs. gras og beite på inn- og utmark. Agroøkologisk beiting er ikke en trussel for ville arter. Agroøkologisk beiting skal skje balansert både med tanke på antall beitedyr og sammensetning av dyreslag.

Uten at vi klarer å utvikle høyproteinfôr på egne ressurser kan vi få en reduksjon av fjørfe og svin dersom vår matproduksjon skal basere seg på norske ressurser, og vi vil få en økning i antallet kyr siden ytelsen pr. ku vil bli redusert. Klimaregnskapet med en slik politikk har ingen i dag regnet på. Men det bør være et tankekors at man nå i april 2020, etter 6 uker med lock-down som en følge av korona-situasjonen, aldri har målt så lave Co2-verdier i atmosfæren siden man startet målingene, samtidig som luftkvaliteten i mange storbyer viser en markant forbedring. Og dette skjer samtidig som landbruket ikke er berørt av lock-down men drives videre som normalt. Kanskje er det på tide å flytte fokus på hvor de store utslippa beviselig skjer og frikjenne kua.

Det er selvsagt ønskelig for et NOAH-medlem å se bort ifra de internasjonale resolusjoner som ikke passer inn i deres bilde. Ikke minst vil jeg nevne FN-resolusjonen som ble vedtatt 18. desember 2018 om bønders rettigheter. Den regulerer at bønder har rettigheter til å produsere og ha tilgang til kulturell kjent og akseptabel mat. Den samme forutsetter agroøkologisk produksjon. Dette er et vesentlig punkt i kampen mot global sult og fattigdom. Å kreve en radikal kostholdsendring fra kjøtt til kålrabi bare fordi det passer inn i NOAH sitt «religiøse» forhold til dyr, er en snever tilnærming som ikke har noe med agroøkologi å gjøre.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag avviser ikke behovet for å redusere kjøttforbruket som ikke er produsert på norske råvarer. Men det gjelder ikke kjøtt fra drøvtyggere som er produsert på norsk gras. Rødt kjøtt fra norske drøvtyggere som spiser norske ressurser er et viktig bidrag både i den globale kampen for å sikre nok og næringsrik mat til verdens befolkning og like viktig for å bedre klodens klima. Det er agroøkologi.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken